Hopp til innhold

Lårvepser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lårvepser
Chalcis biguttata
Nomenklatur
Chalcididae
Latreille, 1817
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenVepser
OverfamilieChalcidider
Økologi
Antall arter: ca. 1460 kjente, 90 i Europa,
trolig ca. 5 i Norge
Habitat: larvene er parasitter
Utbredelse: alle verdensdeler
Inndelt i

Lårvepser (Chalcididae) er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie i ordenen vepser. Gruppen omfatter rundt 1500 kjente arter fordelt på 87 slekter. De er mest artsrike i tropene. Familien er dårlig undersøkt i Norge, men det er trolig at vi har omtrent fem arter.

Små til middelsstore (2,5 – 9 mm) snylteveps, lettest å kjenne på de veldig tykke baklårene. De er små insekter, men likevel av de største medlemmene av Chalcidoidea. Antennene er knebøyde, hodet forholdsvis lite med middelsstore fasettøyne og tre punktøyne (ocelli) i pannen. Vingene er avrundede med redusert årenett. Beina er lange og kraftige. Baklårene er kraftig oppsvulmede med én eller flere tenner på innsiden, leggene (tibiae) er krummet slik at de kan foldes tett opp mot lårene.

Chalcididene er parasitoider, for det meste snylter de på sommerfugler og tovinger, men det finnes også arter som går på vepser, biller og nettvinger. En del er hyperparasitoider, det vil si at de lever som parasitoider på insekter som selv er parasitoider. Disse parasittene utvikler seg vanligvis på fullvoksne larver eller pupper, i noen tilfeller legger hunnen egg på vertens egg, men den nyklekte larven ligger inaktiv inne i vertslarven til den har vokst seg stor. Noen av artene kan være viktige som naturlige fiender va skadeinsekter, men man har ikke lykkes i å bruke dem i biologisk kontroll.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]
Treliste

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]