Kvinnliga medborgarskolan vid Fogelstad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fogelstadgruppen. Fra venstre: Elisabeth Tamm, Ada Nilsson, Kerstin Hesselgren (sittende) , Honorine Hermelin og Elin Wägner.

Kvinnliga medborgarskolan vid Fogelstad var et svensk utdannelsessenter for kvinner, grunnlagt av Fogelstadgruppen på godset Fogelstad i 1921, det året svenske kvinner fikk stemmerett. Godseier og politiker Elisabeth Tamm, var initiativtager. Fogelstadsgruppen bestod for øvrig av legen Ada Nilsson; pedagogen og oversetteren Honorine Hermelin, forfatteren og journalisten Elin Wägner och politikeren Kerstin Hesselgren. Disse fem frisinnede kvinnene grunnla skolen fordi de mente at kvinner trengte å utdannes i statsborgerskap, ettersom de hadde stått utenfor så lenge. Det første kurset ble avholdt sommeren 1922, og regelmessige kurs ble arrangert fra 1925 til 1954.[1] Skolans mål var å oppnå «ett samband mellan handens, hjärnans och hjärtats arbete, mellan hemmets värld och samhällets».[1]

SitatSkolan vill ge sitt bidrag i arbetet för att bakom vårt medborgarskap måtte stå självständiga och ansvarsfyllda människorSitat
– Fra skolens første vedtekter

Gruppen stod også bak Frisinnade kvinnors riksförbund (fra 1931 Svenska Kvinnors Vänsterförbund) og utga tidsskriftet Tidevarvet (1923–1936).

Skolens rektor var Honorine Hermelin. Skolen hadde både semesterlange og kortere kurs i historie, statsborgerskap, psykologi og samfunnskunnskap. Kursene tok opp aktuelle politiske og sosiale spørsmål. Andre emner var sang, musikk, kunst og rytmikk. Kursdeltagerne fikk også lære muntlig formidling, de lærte å formulere seg og å tale foran et publikum.

Gjesteforelesere ved Kvinnliga medborgarskolan var blant annet Alf Ahlberg, Gerda Lundequist, Andrea Andreen, Harry Martinson, Elfrida Andrée, Moa Martinson, Natanael Beskow, Hagar Olsson, Elsa Björkman-Goldschmidt, Jeanna Oterdahl, Manda Björling, Fredrik Paasche, Elsa Brändström, Göta Rosén, Siri Derkert, Elsa Stenhammar, Emilia Fogelklou, Marika Stiernstedt, Vilhelm Grønbech, Herta Svensson, Ebba Holgersson, Signe Vessman, Aleksandra Kollontaj, Karolina Widerström och Mia Leche Löfgren.

Komtemåtta[rediger | rediger kilde]

Komtemåtta var en fiktiv kommune, et pedagogisk grep for å undervise i kommunalkunnskap og møteteknikk. Samfunnskunnskap og statsborgerskap var viktige emner. Målet var at kvinnene skulle kunne bli aktive samfunnsborgere, og også selv kunne påta seg kommunale oppdrag. For at kursdeltagerne skulle lære hvordan en kommune fungerer, opprettet skolen (på papiret) den fiktive kommunen Komtemåtta. Der fikk de øve på ulike oppgaver. De ble manntallsført i kommunen, og fikk roller som blant annet prost, pensjonatvertinne og lensmann.

I Komtemåtta ofret de seg mest for kommunale og politiske anliggender, men der fantes også en husmorforening, en idrettsforening og en avholdslosje. I kommunen ble det avholdt møter i ulike råd og styrer, som kirkeforsamling, skolestyre og styrer for fattigvesen og barnevern. På møtene ble det ført protokoller.

I en artikkel i Tidevarvet 1930, signert Devinez (Elin Wägner), ble det antydet at Komtemåtta også kunne sees som en parodi på det mannlige foreningslivets "invecklade ceremonier, dess former, dess skyttelgång av skrivelser, dess anföranden, klubbslag och knep".[1][2]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Kvinnliga Medborgarskolan vid Fogelstad». www.ub.gu.se (svensk). Besøkt 10. mars 2018. 
  2. ^ På Göteborgs universitetsbiblioteks nettsted http://www.ub.gu.se/kvinn/portaler/kunskap/fogelstad/ finnes mer stoff om Komtemåtta, blant annet med kart over kommunen og karikaturer av lensmann, sykepleier og andre fiktive samfunnsborgere.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lena Eskilsson, Drömmen om kamratsamhället. Kvinnliga medborgarskolan på Fogelsta 1925-35, Carlssons 1991, ISBN 91-7798-441-2
  • Ulrika Knutson, Kvinnor på gränsen till genombrott: grupporträtt av Tidevarvets kvinnor, Bonnier 2004, ISBN 91-0-058000-7
  • Hjördis Levin, Kvinnorna på barrikaden. Sexualpolitik och sociala frågor 1923-36, Carlssons 1997, ISBN 91-7203-189-1

Media[rediger | rediger kilde]

  • Dokumentarfilmen Politik och passion på Fogelstad, av Ulrika Knutson, vist i Sveriges Television (2012)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]