Alf Ahlberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Alf Ahlberg
Alf Ahlberg.JPG
Født21. oktober 1892
Laholm
Død29. januar 1979 (86 år)
Gravlagt Lyvikskyrkogården
Søsken Hakon Ahlberg
Beskjeftigelse Oversetter, skribent, filosof
Nasjonalitet Sverige

Alf Ahlberg (født 21. oktober 1892 i Laholm i Sverige, død 29. januar 1979) var en svensk forfatter, humanist og filosof.

Alf Ahlberg var sønn av Axel Ahlberg og Anna Lindskog, og bror til arkitekten Hakon Ahlberg. Han studerte ved Universitetet i Lund og kom der i kontakt med Sigfrid Lindstrom og Gunnar Aspelin. Han tok doktorgrad i 1917 med arbeidet Materieproblemet i platonismen: Platon, Aristoteles, Plotinos, Bruno: en historisk-kritisk studie.

Senere underviste han i Stockholm og ved Arbetarinstitutet. I 1927 begynte han å undervise ved Brunnsviks folkhögskola, og i 1932 ble han rektor der. Han forble i det embedet til sin pensjonering i 1959.

Ahlberg var særlig kjent for sine vitenskapelige arbeider innen filosofi. I et av sine mest kjente verker, De sociala och politiska myterna (1937), er blant annet om nazistisk propaganda og mytologi.

I Flykten från ensamheten (1949) tok han for seg hvorfor det moderne menneske er så mottakelig for propaganda. Hans hovedverk om filosofiens historie, Filosofins historia I-VI (1925–28), var det første av sitt slag og ble utgitt i flere utgaver – den femte og siste reviderte utgave kom i 1967.

Han skrev i 1935 et verk om psykologiens historie. Dessuten utgav han biografier om blant annet Augustin av Hippo, John Malmberg, Nietzsche og Schopenhauer, og oversatte verker av José Ortega y Gasset.

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sven Stolpe, Svenska humanister, Bokvännens bibliotek Nr 61, (Sthlm 1962)