Kvinnelig omskjæring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kjønnsorganet hos en kvinne som er blitt utsatt for kjønnslemlestelse eller kvinnelig omskjæring av type 1 og 2: Klitorishetta (forhuden) og de små (indre) kjønnsleppene (labia minora) er fjernet. Selve klitoristappen er ikke berørt.

Kvinnelig omskjæring eller kjønnslemlestelse er en samlebetegnelse på ulike former for omskjæring, som er kirurgiske inngrep på de kvinnelige kjønnsorganene som føre til varierende grad av ødeleggelse avhengig av typen prosedyre som brukes. Praksisen er kulturelt betinget, og foregår tradisjonelt i 30 land, først og fremst i Afrika. I Somalia blir 98 % av jentene omskåret.[trenger referanse] Ifølge noen sosiokulturelle teorier er årsaken til inngrepet kvinneundertrykking og at man særlig vil kontrollere jentenes seksualitet.[1] Skikken har spredt seg til vestlige land hos flyktninger og innvandrere fra områder der kvinnelig omskjæring er vanlig.

Kvinnelig omskjæring blir i vestlige land også kalt (kvinnelig) kjønnslemlestelse, et begrep som ble vanligere fra 1990-årene. På engelsk kalles kvinnelig omskjæring gjerne female genital cutting eller female genital mutilation, ofte forkortet til FGC eller FGM. De siste årene[når?] har inngrepet blitt forbudt i flere land.

De landene som praktiserer kvinnelig omskjæring har den høyeste barnedødeligheten i verden.[2]

Per 2019 var det minst 200 millioner kvinner i live som var blitt utsatt for denne praksisen.[3]

Typer kjønnslemlestelse[rediger | rediger kilde]

Typer av kjønnslemlestelse ifølge Verdens helseorganisasjon. Den øverste tegningen viser urørt anatomi.

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer fire typer av kjønnslemlestelse.

  1. Klitoridektomi er fjerning av hele eller den synlige delen av klitoris. I sjeldne tilfeller fjernes bare forhuden på klitoris.
  2. Excision kalles det ofte ved fjerning av hele eller deler av klitoris samt fjerning av hele eller deler av de indre og/eller ytre kjønnslepper.
  3. Infibulasjon er langt alvorligere enn type 1 og 2 og omfatter fjerning av klitoris og sammensying av vulva med unntak av et hull på størrelse med en blyant, hvor menstruasjonsblod og urin kan passere. Denne typen omskjæring må gjøres om flere ganger i løpet av livet. Når kvinnen gifter seg så må hullet gjøres større, slik at samleie kan utføres, når barn skal fødes så må hele prosedyren omgjøres slik at barnet kan passere. Det er som regel kvinner som utfører operasjonen.
  4. Type 4-omskjæring er en kollektiv omtale av de resterende typene for omskjæring. Disse omfatter å stikke klitoris med en nål, brenning eller arring av genitalene, så vel som riving av vagina. Disse typer ritualer er ofte funnet blant isolerte etniske grupper så vel som i kombinasjon med de andre typene.

De to første kategoriene er de vanligste. Den tredje forekommer særlig i Somalia, Sudan og Djibouti, og utgjør i alt 15 % av overgrepene.[4]

Den omtrentlige utbredelsen av kvinnelig kjønnslemlestelse, på engelsk kalt female genital mutilation (FGM), i Afrika. Mørkere farge antyder at større andel av den kvinnelige delen av befolkninga er lemlestet. I Somalia blir 98 % av jentene kjønnslemlestet, i Gambia omkring 80 %. Kilde: Afrol News
Kvinnelig kjønnlemlestelse er mest utbredt i Afrika, i land markert med rødt på kartet.

Infibulasjon er mindre vanlig i Vest-Afrika, men i den grad det forekommer, er det her ofte de indre kjønnsleppene som gror sammen, snarere enn at de ytre blir sydd eller festet på en eller annen måte slik det er vanlig på Afrikas horn[trenger referanse].

Det er ingen klare tall på Type IV.

Religion[rediger | rediger kilde]

Undersøkelser har vist at det er en utbredt oppfatning, spesielt i Mali, Mauritania, Guinea og Egypt, om at kvinnelig omskjæring er et religiøst krav.[5] I det nordøstre Afrika har kvinnelig omskjæring sitt opphav før introduksjonen av islam, men praksisen har blitt assosiert med islam på grunn av islams fokus på kvinners kyskhet.[6] Kvinnelig omskjæring er ikke nevnt i koranen, men blir rost i flere hadither som edelt men ikke påkrevet.[7] Bibelen omtaler ikke kvinnelig omskjæring i det hele tatt.[8] Kristne misjonærer i Afrika var blant de første som opponerte mot kvinnelig omskjæring.[9] Likevel praktiseres det blant en del kristne i Afrika, som de egyptiske kopterne og de etiopiske kristne, på tross av at det ikke finnes grunnlag i kristendommen for å tillate denne praksisen. Den eneste jødiske gruppen kjent for å ha praktisert kvinnelig omskjæring er Beta Israel i Etiopia. Jødedommen krever mannlig omskjæring, men tillater ikke kvinnelig omskjæring.[10],[11] Kvinnelig omskjæring praktiseres også blant animistiske grupper, særlig i Guinea og Mali.[12]

Helsemessige følger[rediger | rediger kilde]

Kvinnelig kjønnslemlestelse er et inngrep som kan være meget smertefullt og som kan resultere i blodtap, sjokk og skader, og siden gi varige mén og smerter.[trenger referanse] Selve inngrepet kan gi kraftige blødninger som i verste fall kan være dødelig, og det kan medføre infeksjoner og stivkrampe.[trenger referanse] Noen følger av det å være omskåret kan være smerter i skrittet på grunn av mye arrvev, infeksjoner i urinveien, kroniske infeksjoner som kan gjøre kvinnen ufruktbar, og underlivssmerter generelt.[trenger referanse] Det kan føre til vanskeligheter med urinering og menstruasjon. Kjønnslemlestelse kan dessuten resultere i at kvinnen får komplikasjoner ved svangerskap og fødsel.

Hege Ulstein har argumentert for at motstand mot kvinnelig omskjæring ikke er tuftet på fakta, og at vi bør møte problemstillingen med åpenhet.[13]

Lovverk[rediger | rediger kilde]

Det første vestlige landet som innførte et spesifikt lovverk for kjønnslemlestelse, var Sverige i 1982. I Norge er omskjæring av kvinner forbudt i henhold til loven om forbud mot kjønnslemlestelse fra 1995. Strafferammen for dette er åtte års fengsel. Medvirkning straffes på samme måte. Loven rammer også inngrep som utføres i utlandet av personer bosatt i Norge, se straffeloven § 12 nr 3 bokstav h. På tross av lovforbud i europeiske land, prøves saker om kjønnslemlestelse sjelden eller aldri for retten. Det eneste europeiske landet som i større grad straffeforfølger kjønnslemlestelse er Frankrike.[14]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Anne M. Gibeau, «Female Genital Mutilation: When a Cultural Practice Generates Clinical and Ethical Dilemmas», Journal of Obstetric, Gynecologic, & Neonatal Nursing, Vol. 27, No. 1, pp. 85–91, Jan 1998
  2. ^ Annas, Catherine L., «Irreversible Error: The Power and Prejudice of Female Genital Mutilation», 12 J. Contemp. Health L. & Pol'y 325 (1995–1996)
  3. ^ «Female genital mutilation». www.who.int (engelsk). Besøkt 24. mai 2019. 
  4. ^ WHO: "Female Genital Mutilation". Factsheet, 2000. http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs241/en/
  5. ^ «Female Genital Mutilation/Cutting: A Statistical Overview and Exploration of the Dynamics of Change» (PDF). UNICEF. Juli 2013. s. 69-71. Besøkt 26. august 2016. 
  6. ^ Gerry Mackie (1996). «Ending Footbinding and Infibulation: A Convention Account» (PDF). American Sociological Review. s. 1008. Besøkt 26. august 2016. «FGM is pre-Islamic but was exaggerated by its intersection with the Islamic modesty code of family honor, female purity, virginity, chastity, fidelity, and seclusion.» 
  7. ^ Gerry Mackie (1996). «Ending Footbinding and Infibulation: A Convention Account» (PDF). American Sociological Review. s. 1004-1005. Besøkt 26. august 2016. «The Koran is silent on FGM, but several hadith (sayings attributed to Mohammed) recommend attenuating the practice for the woman's sake, praise it as noble but not commanded, or advise that female converts refrain from mutilation because even if pleasing to the husband it is painful to the wife.» 
  8. ^ Samuel Waje Kunhiyop (2008). African Christian Ethics. Zondervan. s. 297. ISBN 978-9966805362. «Nowhere in all of Scripture or in any of recorded church history is there even a hint that women were to be circumcised.» 
  9. ^ Jocelyn Murray (1976). The Church Missionary Society and the 'Female Circumcision' Issue in Kenya 1929-1932. - Journal of Religion in Africa. Brill. s. 92-104. 
  10. ^ Shaye J. D. Cohen (2005). Why Aren't Jewish Women Circumcised? - Gender and Covenant In Judaism. University of California Press. s. 59. 
  11. ^ Adele Berlin, red. (2011). The Oxford Dictionary of the Jewish Religion. Oxford University Press. s. 173. 
  12. ^ «Female Genital Mutilation/Cutting: A Statistical Overview and Exploration of the Dynamics of Change» (PDF). UNICEF. Juli 2013. s. 175. Besøkt 26. august 2016. 
  13. ^ Hege Ulstein Dette vil du ikke lese, Dagsavisen 20. februar 2010, hentet fra archive.org 1. mars 2017
  14. ^ Hege Storhaug (2006). Men størst av alt er friheten. Kagge forlag. s. 108. ISBN 82-489-0655-8. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]