Kvernevik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Arbeid pågår: Denne siden er under arbeid. Som leser bør du være forberedt på at artikkelen kan være uferdig, og at innholdet kan endre seg fra dag til dag. Som bidragsyter bør du være forberedt på redigeringskollisjoner; det kan være lurt å kopiere din tekst til en annen tekstbehandler før du lagrer. Diskuter gjerne artikkelens struktur og innhold på diskusjonssiden. Det har ikke blitt gjort noen endringer på mer enn to uker. Se også diskusjonssiden for ytterligere informasjon.
Kvernevik

Kart over Kvernevik

FylkeRogaland
KommuneStavanger Kommune
Madla Bydel
StatusBydel
Areal1 46 km² km²
Befolkning4 714 (2005)
Postnummer4048, 4049

Koordinater: 58°57′51,019″N 5°36′1,6272″Ø Kvernevik er et delområde i Madla bydel i Stavanger kommune i Rogaland fylke. Delområdets areal er 1,46 km² og innbyggertallet i 2005 var 4714 personer. Kvernevik er inndelt i fire grunnkretser. Her ligger Aleksander Kielland-monumentet, kalt «Brutt Lenke», til minne om de omkomne i Alexander L. Kielland-ulykken i 1980. I nærheten av dette monumentet er det også helleristninger. Kvernevik pådro seg et dårlig rykte rundt 1970-årene på grunn av de mange sosialboligene der. Kvernevik var før bare utmark, til rundt 1960, da byggmester Fridtjof Hagen så potensialet i dette tomme området. Kvernevik grenser til Randaberg i Nord, Sunde i Øst og Tananger i Sør.

Historie[rediger | rediger kilde]

Før dansketiden[rediger | rediger kilde]

Københavnerbukta. Her ble det funnet et Viking-naust og potteskår fra et skip fra Danmark, herav navnet «Københavnerbukta».

I Kvernevik og omegn er det kjent at det har vært bosteder siden ca. år 5000 f.kr. Det ble gjort funn av en blant annet en slipehelle i sandstein på 1980-årene. Det er kjent til 3 steinalderboplasser i Kvernevik området. På Hafrsfjordsundet ble det funnet en jakthytte på 2x2,5 meter som per dags dato er Norges eldste jakthytte. Det ble tidligere også funnet en grav på Smiodden fra Bronsealderen. Kvernevik ble også mye brukt under vikingetiden. I Københavnerbukta ble det funnet et båtnaust fra ca år 850 som var 8,5 meter langt og 2,7 meter bredt. I tillegg til det ble det også funnet en rekke jernbiter, spikre og fiskeutstyr. Med funnet av et 19,7 meter langt naustRandabergsiden av Kvernevik ble det bekreftet at her måtte det ha bodd en velstående vikinghøvding . Kvernevik, eller Nordre-Sunde som det het på den tiden, ble rundt år 1125 lagt under Apostelkirken i Bergen. Under svartedauden ble de fleste gårdene på Nordre-Sunde lagt øde.

Dansketiden[rediger | rediger kilde]

Sånne skip lå kanskje i havn i Københavnerbukta.

Københavnerbukta lå perfekt til ved inngangen til Hafrsfjorden, der skipene kunne legge til havn før de evt. skulle inn i Hafrsfjorden, eller videre til Stavanger og nedover mot Danmark. De byttet korn mot varer som bøndene kanskje hadde i Kvernevik. Litt senere kom det også skip fra både Danmark og andre europeiske land til denne bukta i Kvernevik som solgte krukker og leirpotter. De fikk til gjengjeld med seg tørrfisk og saltfisk. Av de 200 naustene som er funnet i Norge er hele 40 av dem funnet i Hafrsfjord og Kvernevikområdet. Opp til 1660 ble de fleste gårdene på Nordre-Sunde bygd opp igjen, og det ble til og med anlagt to gårder til her. Utover årene skiftet Nordre-Sunde hender mange ganger, til den til slutt ble splittet i 1784. Først i 1786 ble noen av jordene på Nordre-Sunde solgt til en bonde. I 1787 er nesten hele Nordre-Sunde i bondeeie. Kvernevik ble som nesten hele resten av landet ble oppbygd med infastruktur og postvesen.

Grunnkretser[rediger | rediger kilde]

11032400 Kvernevik består av

  • 11032401 Sletteberget
  • 11032402 Smiodden
  • 11032403 Nord-Sunde
  • 11032404 Ørneberget/Slettesvik

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jacobsen, Frank Robert (2012). Kvernevik - Fra utmark til bydel. Dreyer. s. 0-155. ISBN 978-82-93193-10-4.