Kurfyrstedømmet Hessen
| Kurfürstentum Hessen Kurfyrstedømmet Hessen | |||||
| Territorium i det Det tysk-romerske rike (1803–1806) Medlem av Det tyske forbund (1815-1866) | |||||
| |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
 | |||||
| Hovedstad | Kassel | ||||
| Språk | tysk | ||||
| Styreform | Monarki | ||||
| Kurfyrste | |||||
| - 1803-1807, 1814-1821 | Vilhelm I, kurfyrste av Hessen-Kassel | ||||
| - 1821-1847 | Vilhelm II, kurfyrste av Hessen-Kassel | ||||
| - 1847-1866 | Frederik Vilhelm I, kurfyrste av Hessen-Kassel | ||||
| Historie | |||||
| - Grunnlagt | 1803 | ||||
| - Opphørte | 1866 | ||||
Kurfyrstedømmet Hessen (tysk: Kurfürstentum Hessen), også kjent som Kurhessen, er et tidligere fyrstedømme i Tyskland. Det eksisterte fra 1803 til 1807 og igjen fra 1814 til 1866. Det lå i den sentrale delen av Tyskland i den nåværende tyske delstaten Hessen og svarte for en stor del til det seinere regjeringsdistriktet Kassel i provinsen Hessen-Nassau. Foruten det uregelmessig formede hovedområdet bestod det å flere små områder, som Grevskabet Schaumburg og Schmalkalden, og ble delt i fire provinser: Niederhessen med Schaumburg, Oberhessen, Fulda med Sehmalkalden og Hanau. Arealet var 9580,9 km2 og det hadde i 1864 745 100 innbyggere.[1] Hovedstaden var Kassel.
Kurfyrstedømmet Hessen oppsto i 1803, da Napoleon opphøyde landgreven av Hessen-Kassel til kurfyrste. Da Det tysk-romerske rike opphørte i 1806, valgte kurfyrsten av Hessen å forbli kurfyrste, selv om det ikke lenger var noen keiser å velge. Ved freden i Tilsit ble Kurfyrstedømmet Hessen innlemmet i Kongeriket Westfalen, men det ble gjenopprettet ved Wienerkongressen i 1814. Fra 1815 var det medlem av Det tyske forbund. I 1866 ble Kurfyrstedømmet Hessen etter nederlaget i Den østerriksk-prøyssiske krig innlemmet i Kongeriket Preussen, der territoriet ble en del av provinsen Hessen-Nassau.[2]
Historie[rediger | rediger kilde]
Da landgreve Fredrik II av Hessen-Kassels døde i 1785, ble han etterfulgt av sin sønn landgreve Vilhelm IX. Han kjempet mot Frankrike i revolusjonskrigene og 1795 tiltrådte freden i Basel. Til erstatning for de avståtte områdene på Rhinens venstre bredd i 1801 fikk han i 1803 riksstaden Gelnhausen og enklavene Fritzlar, Holzhausen og Amoneburg samt kurverdigheten, som han i mai 1803 antok under navnet Vilhelm 1. I 1806 sluttet han overenskomst med Napoleon om opprettholdelse av kurfyrstedømmets nøytralitet, men unngikk allikevel ikke, da Napoleon ikke stolte på ham, at landet samme år ble besatt av franske soldater og ved freden i Tilsit ble innlemmet i det nyopprettede kongerike Westfalen.
1815–1848[rediger | rediger kilde]
På Wienerkongressen i 1815 fikk han sine landområder tilbake og beholdt tittelen kurfyrste, en tittel som var betydningsløs etter Det tysk-romerske rikes oppløsning, idet kongressen avslo å gi ham kongeverdighet. De reformene som ble innført under det franske herredømmet ble avskaffet, og den loven som kurfyrsten i 1817 satte i verk tok så godt som ikke hensyn til folkets rettigheter. For å unngå stendenes protest unnlot han å sammenkalle dem.[trenger referanse]
Han ble etterfulgt i 1821 av sin sønn Vilhelm II, og under ham brøt det ut uroligheter i 1830. I september 1830 tillot Vilhelm II innkalling av stenderforsamlingen og i januar 1831 undertegnet han en grunnlov vedtatt av forsamlingen. I september 1831 tok han sin sønn, kurprins Fredrik Vilhelm, til medregent. Ved Vilhelm IIs død i 1847 fulgte Fredrik Vilhelm I, som allerede som medregent hadde kjempet mot landdagen og forfatningen med alle midler.
1848-1866[rediger | rediger kilde]
Februarrevolusjonen i 1848 fremkalte en sterk bevegelse i befolkningen, og kurfyrsten ble tvunget til å avskjedige sin reaksjonære regjering og gå med til en mengde liberale reformer som for eksempel religionsfrihet og pressefrihet. Etter at den nasjonale riksdag i Frankfurt var oppløst, sluttet Hessen seg til det prøyssiske forbund. Men da Østerrike igjen kom til krefter, inntrådte i Hessen, som overalt i Tyskland, en reaksjon, og i februar 1850 utnevnte kurfyrsten Hassenpflug til førsteminister, som med iver kastet seg inn i en kamp mot den liberale forfatning og mot unionen med Preussen.[trenger referanse] Da landdagen nektet oppkreving av skatter, ble forsamlingen oppløst, og ved forordningen av 4. september ble det vedtatt innkreving av samtlige skatter. Embetsstanden og befolkningen gjorde innsigelser, men kurfyrsten erklærte unntaktilstand, la residensen til Wilhelmsbad og ba forbundsdagen i Frankfurt om hjelp. Denne lot i november et bayersk-østerriksk hæravdeling gå over den kurhessiske grense og besatte Hanau. Dette protesterte prøysserne mot og besatte Kassel og Fulda. Preussen var allikevel ikke i stand til at ta opp kampen og måtte derfor ved konferansen i Olmutz overlate Hessen til forbundsdagen, som i mars 1852 opphevet forfatningen av 1831 med tilføyelsene fra 1848 og 1849 og i april ga landet en ny forfatning. Ifølge denne hadde landdagen meget liten innflytelse og kunne ikke hindre kurfyrsten i at øke sin formue av landets midler og hemme den økonomiske utvikling ved forbud mot anleggelse av jernbaner og fabrikker.
Etter Hassenpflugs fall i 1855 fortsatte den reaksjonære politikken, og først i juni 1862 ble etter prøyssernes innblanding forfatningen av 1831 igjen proklamert.[trenger referanse] Stridighetene fortsatte stadig mellom regjeringen og landdagen. Da kurfyrsten i 1866 stilte seg på Østerrikes side, rykket prøysserne inn den 16. juni, og den 20. september ble Hessen innlemmet i det prøyssiske monarkiet. Kurfyrsten, som var ført som krigsfange til Stettin, begav seg til sine gods i Böhmen.
I 1875 døde kurfyrst Fredrik Vilhelm barnløs. Den eldre hovedlinje av det hessiske hus ble deretter representert av landgrev Alexander Fredrik (født 1863).
Liste over kurfyrster av Hessen[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Liste over Hessens regenter
- 1803-1821: Wilhelm I av Hessen-Kassel
- 1821-1847: Vilhelm II av Hessen
- 1847-1866: Fredrik Vilhelm I av Hessen, død i 1875
Landgrever af Hessen-Kassel(-Rumpenheim)[rediger | rediger kilde]
Fra 1875 har landgrevere av Hessen-Kassel(-Rumpenheim) vært kongelige høyheter og overhoder for det kurfyrstelige hus i Hessen, fra 1968 er de overhoder for alle fyrstehusene i Hessen.
- 1785-1837: Frederik III av Hessen-Kassel
- 1837-1867: Vilhelm X av Hessen-Kassel (far til Louise, dansk dronning 1963-1898, gift med kong Christian IX)
- 1867-1884: Fredrik, dansk tronarving inntil 1853
- 1925-1940: Fredrik Karl av Hessen, valgt til Finlands konge i 1918
- 1940-1980: Philipp av Hessen-Kassel
- 1980-2013: Moritz av Hessen
- 2013- : Heinrich Donatus av Hessen, søstersønn til Prins Richard av Berleburg.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Bevölkerung: Kurfürstentum Hessen-Kassel (HEK)». Arkivert fra originalen 21. februar 2008. Besøkt 24. april 2019.
- ^ Carlquist, Gunnar (red.) (1932). Svensk uppslagsbok. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB:s förlag, band 12 s. 1200-03.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Electorate of Hesse – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Denne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra Hessen i Nordisk familjebok, utgitt mellom 1904 og 1926 – i dag offentlig eiendom.
