Kunstgjødsel

Reklame for norsk kunstgjødsel på keramiske fliser i Peñafiel, Valladolid, Spania

Kunstgjødsel eller mineralgjødsel er en kjemisk framstilt plantenæring, i motsetning til husdyrgjødsel eller organisk gjødsel der næringen i stor grad er bundet organisk.

Planter kan i utgangspunktet bare ta opp næring i form av uorganiske forbindelser som nitrat (NO₃^-), ammonium (NH₄⁺) og fosfat (PO₄^3-). Kunstgjødsel inneholder plantenæring på uorganisk form og gjør dermed næringen direkte tilgjengelig for planter. Dette sikrer maksimal utnyttelse av plantens vekstpotensial, men gjør også at næringsstoffene lettere blir utsatt for utvasking eller imobilisering i jorda.

De fleste kunstgjødselslag inneholder en blanding av nitrogen (N), fosfor (P), og kalium (K) eventuelt med innslag av kalsium (Ca), svovel (S), Magnesium (Mg) eller Bor (B). Gjødsel som inneholder nitrogen, fosfor og kalium kalles NPK-gjødsel. Fullgjødselsom er et varemerke til Yara er en type NPK-gjødsel som i tillegg til nitrogen, fosfor og kalium også inneholder kalsium, svovel, bor og magnesium, den produseres med ulike forhold mellom næringsstoffene. Sammensetningen av en NPK-gjødsel angis med en tallkombinasjon som angir den prosentvise mengden av N, P, og K i blandingen Fullgjødsel 22 – 3 – 10 består dermed av 22 % nitrogen, 3 % fosfor og 10 % kalium.

Kunstgjødsel kommer i ulike formuleringer og med ulike sammensetninger av de viktigste plantenæringsstoffene. Faste formuleringer av kunstgjødsel er de vanligste, som regel er næringsstoffene kjemisk blandet, men kan også være mekanisk blandet. Gjødselen kan være behandlet og kommer i form av granulat eller prillet slik at gjødselkornene har omtrent ens størrelse og gir god spredejevnhet, eller den kan være ubehandlet. Flytende gjødsel brukes også noe, både for gjødsling på jorden og som bladgjødsling. Kunstgjødsel kan også pumpes ned i jorda som flytende gass (ammoniakk). Sammensetningen av kunstgjødsel er tilpasset de ulike veksters behov for næring og næringsinnhold i jorda på vokseplassen.

Vanlig er også ulike typer av ren nitrogengjødsel som for eksempel Kalksalpeter, Opti KAS 27-0-0, UREA eller Nitrabor. Nitrabor er en form av kalksalpeter tilsatt næringsstoffet Bor. Kalksalpeter og nitrabor inneholder også en del (Ca) kalsium. Urea og Opti KAS inneholder ikke (Ca). Nitrogengjødsel tilført som ammonium senker pH i jorda i motsetning til nitrogengjødsel i form av nitrat som hever pH, kalksalpeter har all nitrogen i form av nitrat og hever derfor pH i jorda.

Produksjon

Yara International er blant verdens største produsenter av kunstgjødsel, og har i Norge produksjon på Herøya og i Glomfjord.

Produksjon av kunstgjødsel skjer gjennom Haber-Bosch-prosessen, som lager amoniakk med elektrisitet gjennom reaksjon mellom hydrogen fra naturgass og nitrogen fra luft. Produksjon skjer i to trinn, hydrogenseparasjon og amoniakksyntese. Amoniakken benyttes deretter til å lage nitrater sammen med andre grunnstoffer. Kunstgjødsel tilsettes gjerne andre grunnstoffer i henhold til hvilket bruksområde. Ulike plantesorter har ulike behov for mineralsk / uorganisk næring.

Miljøaspekter

Kunstgjødsel har utvilsomt vært viktig for utviklingen av verdens matvareproduksjon og ikke minst som en av drivkreftene bak Den grønne revolusjonen. Allikevel har det kommet opp mange negative aspekter rundt bruken og produksjonen av lettløselig næring.

Avrenning

Ideelt sett skal plantene utnytte all næringen som tilføres, forutsatt at det ikke overgjødsles. Bønder i Norge har krav på seg til å lage årlig gjødslingsplan. Gjødslingsplanlegging har som formål å gi grunnlag for kvalitetsmessig god avling, begrense avrenning til vassdrag og tap til luft av næringsstoffer fra jordbruksarealer. Gjødslingsplanlegging skal sikre en ressursmessig riktig utnytting av næringsstoffer i jordsmonnet og fra mineralgjødsel, husdyrgjødsel, slam og annen organisk og uorganisk gjødsel. Allikevel er det et stort problem med næringsavrenning fra landbruksarealer. Nitrogen i form av ammonium og nitrat er vannløselig og vil derfor følge vannstrømmen, når jorda er vassmetta kan det vaskes ned i grunnvannet eller det kan komme ut i vassdrag ved overflateavrenning. Fosfor, i form av fosfater, bindes sterkt til jordpartiklene og følger i mindre grad vannstrømmen, men føres ut i vassdragene ved erosjon. Fosfor er minimumsfaktoren for vekst i ferskvann og derfor en av de viktigste årsakene til eutrofisering av vassdrag.

Eksterne lenker

• Artikkel i Store norske leksikon
• Miljøstatus i Norge: Overgjødsling Arkivert 2. november 2013 hos Wayback Machine.