Kuflue

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kuflue
Nomenklatur
Musca autumnalis
(De Geer, 1776)
Populærnavn
kuflue[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenTovinger
FamilieMøkkfluer
Økologi
Habitat: på land, nær husdyr
Utbredelse: Europa, Nord-Amerika
Et par.

Kuflue (Musca autumnalis) tilhører møkkfluene (Muscidae) som er en artsrik familie av fluer.

Kuflue er utbredt i Europa, men har nylig blitt innført til Nord-Amerika ved et uhell. Det er frykt for at den kan skape store problemer der.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Kuflue ligner store husflue men er noe mer tettbygd og noe mer kontrastrikt farget.

Det er flere ytre kjennetegn som skiller familiegruppen møkkfluer fra andre nærstående fluer. For en generell beskrivelse se hovedsiden om møkkfluer.

Analåren A1, den nest bakerste, nærmest kroppen, når ikke til bakkanten (vingeranden) av vingen. Begge analårene A1 og A2, nærmer seg ikke hverandre ytterst. Vingene er store med tydelig ribbenett. Like bak vingefestet finnes to vingeskjell som ligger litt over hverandre, det største underst.

Hode er stort, kortere enn høyt. fasettøynene er store og rød-brune. Hos hannen møtes de nesten (støter sammen) i pannen. Orbitalbørstene langs fasettøynene innside, peker innover. Antennene er tre-leddete, av flue-typen, det innerste leddet er lite og ofte kanpt synlig. Lengst ned og fram på hodet sitter en kraftig kinnbørste (vibrissa). Munndelene er av vanlig fluetypen, sugende.

Brystet (thorax) er grått, med flere mørke langsgående striper på ryggen. Brystet har i likhet med resten av kroppen flere lange børster. Litt bak og ned på brystet, mellom svingkøllen og det bakerste låret, finnes en rekke med børster, kalt hypopleuralbørster.

Beina har flere kraftige børster. Bakleggene har minst to børster som er lengre enn tykkelsen på bakleggen, foruten preapikalbørsten og sporen i enden av leggen.

Larvene er av den vanlig fluetype (maggot), radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. De er mer eller mindre kjegleformede med hodet i den spisse enden. De har ingen form for bein, men på grensen mellom hvert ledd sitter en liten forhøyning som bærer korte pigger som hjelper dem å feste seg til underlaget.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Kuflue er særlig knyttet til husdyr, særlig kyr På engelsk blir den kalt face fly som er treffende fordi den særlig setter seg i ansiktet på dyrene. Den drikker tårevæske og svette. Kufluen er et problem fordi den kan spre enkelte sykdommer hos husdyr, som øyeinfeksjoner.

Larvene lever av dødt materiale, som dyremøkk (saprofager), og bidrar til nedbrytingen og dermed til stoffkretsløpet.

Kuflue tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der fluens indre og ytre organer endres. Helt mot slutten av puppestadiet blåser fluen opp en «ballong», bak spalteåpning kalt frontalsuturen. Dette er nødvendig eller i alle fall til god hjelp, for å komme seg ut av puppehylsteret. Utviklingstiden eller generasjonstiden er avhengig av temeraturen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 18. april 2021. Besøkt 18. april 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]