Håkon Nilsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Håkon Nilsen
Håkon Nilsen.jpg
Født16. april 1913
Stavanger
Død30. januar 1976 (62 år)
Beskjeftigelse Brannmann
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser
VåpenartSjøforsvaret
Deltok iOperasjon Overlord, Slaget ved Nordkapp

Håkon Nilsen (født 16. april 1913 i Stavanger, død 30. januar 1976) var en norsk sjøforsvarssoldat (befalingsmann) under den andre verdenskrig. Han ble også kalt «Torpedo-Nilsen». Nilsen deltok i forsvaret av Norge i 1940. Senere tjenestegjorde han blant annet på jageren «Stord», der han deltok i konvoier til Murmansk, slaget ved Nordkapp og i landgangen i Normandie.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Han var besetningsmedlem ombord mineleggeren «Olav Trygvasson» i 1935 og under nøytralitetsvakten 31. august 1939 til 9. februar 1940 ombord torpedobåt «Storm», og fra 9. februar 1940 til 28. februar 1940 på depotskipene på Marineholmen ved Bergenhus festning. Ved Tysklands angrep på Norge i 1940 tjenestegjorde han på jageren «Draug»[1][2] som tok det tyske handelsfartøyet «Mainz» i Karmsundet og som etter at det ble angrepet av tyske fly seilte til førte Sullom VoeShetland med 67 tyske krigsfanger. Etter å ha gjennomgått The Royal Navy skoleavdeling i Port Edgar, ble Nilsen beskikket som maskingeværskytter og torpedospesialist ombord undervannsbåt «B1» hvor han tjenestegjorde i tiden 13. mars 1942 til 31. august 1943.

Håkon Nilsen tjenestegjorde fra 3. september 1943 på torpedojageren H.Nor.Ms «Stord» som deltok i senkingen av det tyske slagskipet «Scharnhorst» utenfor Nordkapp andre juledag 1943, i det som er kjent som slaget ved Nordkapp. Nilsen var med og avfyrte torpedoer mot «Scharnhorst».[1][3]

Landgangen i Normandie var den største amfibiske aksjon noensinne

Nilsen deltok i Operasjon Overlord, invasjonen i Normandie.[2]

Service book Royal Norwegian Navy

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

I januar 1946 ble Nilsen ansatt som fengselsbetjent i Stavanger.

I januar 1947 ble Nilsen ansatt som brannformann ved Stavanger brannvesen.[2] I tillegg til sin stilling ved brannvesenet, var han også ansatt som instruktør innen brannvern i Skipsfartens Arbeidsgiverforening.

I 1969 ble han alvorlig skadet under en eksplosjonsartet brann. Til tross for skaden han ble påført, var Nilsen dykker, leder av første utrykningslag og røykdykkerleder helt til han ble førtidspensjonert i 1974.

Han var medlem av Norges Orlogsforbund.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

For sin krigsinnsats ble Nilsen tildelt Krigsmedaljen med 3 stjerner 4. september 1942,[trenger referanse] Deltagermedaljen med rosett og Haakon VIIs 70-årsmedalje 6. april 1943,[trenger referanse] samt de britiske medaljene 1939–1945 Star, Atlantic Star med spenne, France and Germany Star, Defence Medal og War Medal 1939–1945.[2]

I 2014 ble Nilsen som første norske krigsveteran hedret post mortem for sin krigsinnsats med den britiske utmerkelsen Arctic Star for å ha deltatt i atten Murmansk-konvoier.[2] Winston Churchill beskrev konvoiene som «verdens verste reise».[4]

Utmerkelser
Krigsmedaljen med 3 stjerner stripe.svg
Krigsmedaljen med tre stjerner
Deltagermedaljen med rosett stripe.svg
Deltagermedaljen med rosett
Haakon VIIs 70-årsmedalje stripe.svg
Haakon VIIs 70-årsmedalje
39-45 Star BAR.svg
1939–1945 Star
Atlantic Star w clasp BAR.svg
Atlantic Star med spenne
France and Germany Star BAR.svg
France and Germany Star
Defence Medal BAR.svg
Defence Medal
War Medal 39-45 BAR.svg
War Medal
Arctic Star bar.png
Arctic Star

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Nils Bjørnsson: Å være eller ikke være. Under Orlogsflagget i Den annen verdenskrig, Haakonsvern: Sjømilitære samfund ved Norsk tidsskrift for sjøvesen, 1994, s. 39.
  2. ^ a b c d e «Håkon Nilsen hedret post mortem», Stavanger Aftenblad, 9. oktober 2014, del 2, s. 10.«Som den aller første norske krigsveteran er stavangermannen Håkon Nilsen (1913-1976), hedret post mortem for sin krigsinnsats med den britiske utmerkelsen Arctic Star for å ha vært beskikket som torpedokommandør i hele atten Murmansk-konvoier under andre verdenskrig ombord den norske norske torpedojageren «Stord».»
  3. ^ Stavanger Aftenblad, 13. oktober 1945: «Scharnhorst fikk sitt banesår av en Stavanger-mann, Håkon Nilsen sendte torpedoene mot den fra 1000 meters hold».
  4. ^ «Arctic Convoys 1941-45: 'The worst journey in the world'», The Independent, 20. oktober 2011. Lest 1. mars 2015. Sitat: «Winston Churchill called the Allied Arctic convoys to Russia between 1941 and 1945 “the worst journey in the world”.»

Litteratur[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]