Krigselefant

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hannibals krigselefanter krysser elven Rhône, maleri av Henri Motte (1878).
Relieff av krigselefant fra tempelet Bayon i Angkor i nordlige Kambodsja.

Krigselefanter var elefanter som ble trenet og ledet av mennesker i kamp. Krigselefanter ble utnyttet som våpen i antikkens militærhistorie. Deres viktigste bruk var i angrep for å trampe ned fiender og/eller bryte deres rekker. Krigselefanter var utelukkende hanner, idet de var raskere og mer aggressive. Krigselefantenes hovedoppgave var å angripe fienden, bryte ned deres rekker og før til skrekk og kaos hos fienden.[1]

Krigselefanter spilte en kritisk rolle i flere viktige slag i antikken, men deres bruk ebbet ut ved spredningen av skytevåpen i tidlig moderne tid. Militære elefanter ble deretter begrenset til roller ingeniørarbeid og annet tungt trekkarbeid, og ikke lenger direkte involvert i krigshandlinger. Tidvis ble de også benyttet i seremonier. Unntaket var en del land i verden, som Vietnam og Thailand, hvor de benyttet i krigshandlinger til innpå 1800-tallet.

Krigselefanter ble først anvendt i India og bruken spredte seg til Sørøst-Asia, og senere mot vest til Middelhavet. Det er ukjent når elefanter første gang ble bruk i krig. De eldste indiske vediske hymner, vedaene, fra omkring 1400 f.Kr, omtaler bruke av elefanter til transport, især guden Indra og hans guddommelige hvite elefant Airavata, men det er ingen omtale av elefanter i krig, derimot er det fokuseres på Indras rolle som leder av kavaleriet.[2] Yngre fortellinger i Mahabharata og Ramayana, fra omkring 300-tallet f.Kr.,[3] nevner derimot krigførende elefanter og sannsynliggjør at det har oppstått i de mellomliggende årene.[4] De gamle indiske kongene satte stor pris på elefanter i krig og ga uttrykk for at «en hær uten elefanter er likeså ynkelig som en skog uten løv, som et kongerike uten en konge eller mannsmot uten våpen.»[5] Fra India bredte bruken av krigselefanter seg mot vest til Perserriket hvor de ble brukt flere felttog, blant annet i kampen mot Aleksander den store. Den første konfrontasjonen mellom europeere og persiske krigselefanter kom i slaget ved Gaugamela (331 f.Kr.), hvor perserne hadde 15 krigselefanter.

De mest berømte felttog med krigselefanter i Middelhavsområdet var den gresk hærføreren Pyrrhos fra Epirus, og den greske feltherren Hannibal fra Kartago som fraktet krigselefanter gjennom den iberiske halvøy, over Pyreneene, gjennom Gallia og over Alpene for å kunne angripe romerne nordfra. I Middelhavsområdet ble utviklet nye taktikker som reduserte elefantenes verdi kamp, og det ble også vanskeligere å finne dem i naturen, trene dem og frakte dem til de aktuelle krigsskueplassene i Europa. Mot øst og i Asia var det både flere og lettere tilgjengelige elefanter, og et terreng som var mer velegnet for krigselefanter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Whitney, William Dwight; Smith, Benjamin Eli (1911): «elephantry», The Century Dictionary and Cyclopedia, Century Company, s. 2257. Se også «elephantry», Wiktionary
  2. ^ The Vedic Pantheon
  3. ^ Sankalia, H.D. (1963): Ramayana: Myth or Reality, New Delhi.
  4. ^ Nossov, Konstantin (2008): War Elephants, ISBN 978-1-84603-268-4, s. 10.
  5. ^ Chakrvarti, P. (2003): The Art of War in Ancient India, s. 48-49.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]