Kredittindikator

En kredittindikator måler samfunnets gjeld fra finansielle foretak (hovedsakelig banker). Det er tre forskjellige indikatorer, K1, K2 og K3. Samfunnet, eller «publikum», er kommuneforvaltningen, ikke-finansielle foretak og husholdninger.

K1: Innenlandsk kreditt i norske kroner.
K2: Innenlandsk kreditt i alt. K1 + gjeld i utenlandsk valuta til norske kilder.
K3: Samlet kreditt i alt. K2 + gjeld til utenlandske kilder i norske kroner og utenlandsk valuta.

Statistikkene gir oversikt over kredittutviklingen på tidlige tidspunkter og er viktige indikatorer for det økonomiske aktivitetsnivået.

Publikums innenlandske bruttogjeld (K2) var 3 956 milliarder kroner ved utgangen av mai 2012, opp fra 3 922 milliarder kroner ved utgangen av april.^[1] Publikums samlede bruttogjeld (K3) utgjorde 4 863 milliarder kroner ved utgangen av april. Dette er nedgang fra 4 907 milliarder kroner ved utgangen av mars.^[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Norges Bank begynte å utarbeide kredittindikatorstatistikk fra midten av 1980-årene, og det eksisterer data tilbake til desember 1985. Etter at Statistisk sentralbyrå (SSB) tok over det meste av arbeidet med innhenting og publisering av finansmarkedsstatistikk fra Norges Bank fra 1. januar 2007, ble også arbeidet med kredittindikatorstatistikkene overført til Statistisk sentralbyrå.

Endret definisjon av ikke-finansielle foretak 1. januar 2012[rediger | rediger kilde]

Fra 1. januar 2012 ble den norske standarden for institusjonell sektorgruppering endret i tråd med reviderte internasjonale standarder som Norge hadde forpliktet seg til å følge. For publikums innenlandske bruttogjeld (K2) innebar det brudd i statistikken fra og med tall for mars 2012.

En rekke foretak som tidligere ble klassifisert som ikke-finansielle foretak ble flyttet til finansielle foretak. Disse foretakene er dermed flyttet ut av sektoraggregatet «publikum», og gjelden til disse foretakene inkluderes ikke lenger i K2. Videre ble en rekke personlige foretak som tidligere var inkludert i husholdningssektoren flyttet til ikke-finansielle foretak. Ideelle organisasjoner ble inkludert i sektoraggregatet husholdninger.

Den nye institusjonelle sektorgrupperingen har effekt på innenlandsk bruttogjeld totalt, samt på gjelden fordelt på husholdninger og ikke-finansielle foretak. SSB har bruddkorrigert transaksjoner og vekstberegninger med utgangspunkt i data fra Næringsoppgaven til de aktuelle foretakene. SSB knytter noe usikkerhet til endringene fra februar 2012 til mars 2012.

K1[rediger | rediger kilde]

K1 (innenlands kronekreditt) er et tilnærmet mål for publikums utlån fra nasjonale utlånsinstitusjoner. Kilder med i ”Innenlandsk kronekreditt” (K1) er utlån i norske kroner til publikum fra banker, statlige låneinstitutter, finansieringsselskaper, livs- og skadeforsikringsselskaper, kredittforetak, private og kommunale pensjonskasser og -fond, Statens pensjonskasse og Norges Bank. I tillegg inngår publikums obligasjons- og sertifikatgjeld tatt opp i det innenlandske markedet. Publikums gjeld i form av innenlandske markedslån med og uten garanti inngår fram til og med utgangen av desember 1999. Utlånene fra Statens pensjonskasse og Norges Bank inngår sammen med markedslån i andre kilder.

K2[rediger | rediger kilde]

K2 er et tilnærmet mål for størrelsen til publikums innenlandske bruttogjeld. Publikum er: husholdninger, bedrifter (ikke-finansielle foretak) og kommuneforvaltning har i norske kroner og utenlandsk valuta. I tillegg til K1 består ”Innenlandsk kreditt” (K2) av publikums lån i utenlandsk valuta fra norske finansielle foretak.

K3[rediger | rediger kilde]

K3 er en indikator for landets samlet kreditt og publiseres med vel én måneds etterslep i forhold til K2. K3 omfatter i tillegg til K2 også publikums utenlandsgjeld, der størstedelen kan tilskrives ikke-finansielle foretaks gjeld.^[3]