Boliglånsforskriften
| Boliglånsforskriften | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig | |||||
 | |||||
| Type | forskrift | ||||
| Virkeområde | Norge | ||||
| Myndighet | Finansdepartementet | ||||
| Vedtatt | 2015 | ||||
| Nettside | lovdata.no | ||||
Boliglånsforskriften (fullt navn: forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig) er en norsk forskrift fastsatt av Finansdepartementet i 2015[1] med hjemmel i finansforetaksloven. Forskriften skal bidra til en mer bærekraftig utvikling i boliglånsmarkedet,[2] delvis ved å begrense hvor mye penger norske banker har lov til å bevilge låntakere[3].
Forskriften inneholder følgende tiltak rettet mot boligmarkedet:
- Samlet gjeld kan ikke overstige 5 ganger brutto årsinntekt
- Avdragsplikt for lån som overstiger 60 prosent av boligens verdi
- Kunden skal tåle en renteøkning på 5 prosentpoeng
- Lån skal ikke utgjøre mer enn 85 prosent av boligens verdi
- Rammelån kan ikke overstige 60 prosent av boligens verdi
- Nedbetalingslån med pant i sekundærbolig skal ikke overstige 60 prosent av boligens verdi i Oslo
Bankene har imidlertid en fleksibilitetskvote de kan bruke til å innvilge boliglån til søkere som ikke oppfyller kravene. Utenfor Oslo ligger fleksibilitetskvoten på ti prosent av utlånsvolumet. I Oslo er fleksibilitetskvoten på åtte prosent. For forbrukslån er fleksibilitetskvoten fem prosent i hele landet.[4]
I juni 2018 besluttet Erna Solbergs regjering å videreføre forskriften frem til 31. desember 2019.[5]