Hopp til innhold

Kraftledningen i Hardanger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nærmeste mast er første mast på kraftledningen
Endepunktene for den planlagte kraftforbindelsen nord for Hardangerfjorden.
Kraftledningen i Hardanger
Sima
Kraftledningen i Hardanger
Samnanger
Endepunktene for den planlagte kraftforbindelsen nord for Hardangerfjorden.

Kraftledningen i Hardanger er en 92,3 kilometer lang 420 kilovolts kraftlinje i luftspenn i området nord for Hardangerfjorden fra Sima kraftverk i Eidfjord til Samnanger transformatorstasjon i Samnanger. Kraftlinjen ble ferdig utbygd i september 2013,[1] spenningen ble satt på i desember 2013,[2] og kraftlinjen ble offisielt åpnet 28. januar 2014.[3]

Bakgrunn og planer

[rediger | rediger kilde]

Statnett søkte om konsesjon for å bygge kraftlinjen i 2008, og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) innvilget søknaden.[4] Bakgrunnen for søknaden var å sikre kraftoverføringen til området nord for Hardangerfjorden. Kraftlinjen skal etter planen legges gjennom Hardanger, og ha master på mellom 25 og 45 meter. På grunn av størrelsen på mastene har de blitt omtalt som «monstermaster». Rundt kraftlinjen er det en kraftgate på 40 meter.[3] Ledningen var opprinnelig planlagt driftsklar innen utgangen av 2012 og kostnadene forventes å bli omtrent 900 millioner kroner. Det settes samtidig av 100 millioner kroner som skal forvaltes av Hordaland fylkeskommune for å motvirke eventuelle negative virkninger for reiselivet i Hardanger.

Alternativer

[rediger | rediger kilde]

Statnett argumenterte mot å legge kraftlinjen via en sjøkabel. Anleggskostnadene ville bli for store, og reparasjoner ville bli for tidkrevende og kostbare. Ifølge deres beregninger ville en kombinert sjø- og landkabelløsning øke prisen fra 500 millioner kroner til mellom 1,9 og 2,9 milliarder kroner.[5]

Nedgravd kabel ville også bli dyrt, og ville utgjøre et større inngrep enn luftledning.[6]

Protester

[rediger | rediger kilde]

Lokalpolitikere og privatpersoner i Hardanger og miljøorganisasjoner protesterte mot planene. De ønsket kraftoverføringen lagt i sjøkabel. Johan Fredrik Odfjell og Trond Mohn finansierte en TV-film og utredninger utført for Den Norske Turistforening (DNT).[5] Protestene fikk omfattende politisk støtte. NVEs vedtak ble klaget inn til Olje- og energidepartementet, som vurderte klagene, men endte 1. juli 2010 med å opprettholde vedtaket og innvilge konsesjonen. 30. juli 2010 krevde opposisjonen en stortingsdebatt om kraftlinjen. 10. august 2010 åpnet regjeringen for en ny utredning av sjøkabelalternativet. Jens Stoltenberg inviterte samtidig 15 ordførere til Oslo for å diskutere saken. Arbeidet i de delene som måte bygges ut uavhengig av hvilket alternativ som ville bli valgt ble også startet 10. august.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Linestrekking ferdig. www.statnett.no (25. september 2013)
  2. ^ Varsel om spenningssetting. www.statnett.no (4. desember 2013)
  3. ^ a b bt.no, 28. januar 2014: - Tårer da kraftlinjene åpnet
  4. ^ bt.no, 30. mai 2008: Får byggje gigant-kraftline Arkivert 8. juli 2010 hos Wayback Machine.
  5. ^ a b bt.no, 2. juli 2010: - Trist dag for Hardanger Arkivert 8. juli 2010 hos Wayback Machine.
  6. ^ «Derfor er kabel ikke et alternativ». Teknisk Ukeblad. 29. juni 2010. Besøkt 12. desember 2016. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata