Korintkanalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Korintkanalen
LandHellas’ flagg Hellas
Lengde6,3 km
FraKorintbukta
TilSaroniabukta i Egeerhavet
Byggeår1881–1893
Kapasitet
Skipsbredde21 m
Dypgående8 m
Trafikk
Antall fartøy11 000 pr. år
Kart
Korintkanalen
37°56′05″N 22°59′02″Ø
Korintkanalen på Commons

Korintkanalen er en kanal mellom Korintbukta og Saroniabukta i Egeerhavet. Den skjærer gjennom det smale Korinteidet som skiller halvøya Peloponnes fra resten av Hellas. Kanalen er 6,3 kilometer lang, og den ble bygget mellom 1881 og 1893, og ble tatt i bruk 25. juli 1893.

Historie[rediger | rediger kilde]

Restene av Neros kanalprosjekt kartlagt i 1881

Flere av antikkens herskere drømte om å bygge en kanal gjennom Korinteidet. Den første som foreslo et slikt prosjekt var tyrannen Periander på 600-tallet f.Kr..[1] Han ga opp prosjektet på grunn av tekniske vanskeligheter, og bygget i stedet en enklere og mindre kostbar dragvei for båter, kalt Diolkos.[2][3][4][5][6] I henhold til en annen teori fryktet Periander at en kanal ville ta fra Korint rollen som et dominerende handelssenter.[7] Restene av Diolkos finnes fremdeles ved siden av dagens kanal.[8][9][10]

Diadoken Demetrios (336–283 f.kr.) planla å bygge en kanal for å forbedre sine kommunikasjonslinjer, men frafalt planen etter at hans landmålere, etter å ha feiberegnet nivåene i buktene på hver side, fryktet at det ville forårsake store oversvømmelser.[11][7]

Historikeren Sveton forteller at den romerske diktatoren Julius Cæsar (48 til 44 f.kr.) blant andre storslåtte byggeprosjekter foreslo en kanal gjennom eidet.[12] Han ble imidlertid myrdet før han fikk fullført sine planer.

Den romerske keiseren Nero (54–68 e.kr.) kom så langt som å starte på gravearbeider, og sto selv for det første slaget med hakken, og fjernet selv den første kurven med jord,[13] men prosjektet ble forlatt da han døde like etter. Den romerske arbeidsstyrken, som besto av 6000 jødiske krigsfanger,[14] begynte å grave 40–50 meter brede grøfter fra hver side, mens en tredje gruppe i midten boret dype sjakter for å teste kvalieten på berggrunnen (sjaktene ble gjenbrukt i 1881 i samme hensikt). Ettersom dagens kanal følger samme trasé som Neros finnes det få eller ingen rester av den.[15]

I nyere tid startet forsøkene på å bygge en kanal på 1870-tallet, etter åpningen av Suezkanalen. Et fransk selskap fikk oppdraget med å bygge den, men på grunn av finansielle vanskeligheter stoppet selskapet arbeidet etter at bare de to endene var utgravd. I 1881 ble endelig de to ungarske arkitektene István Türr og Béla Gerster, som også hadde vært involvert i de tidlige kartleggingsarbeidene til Panamakanalen, hyret for å planlegge en ny kanal. Et gresk selskap ledet av Andreas Syngros tok til slutt over prosjektet og fullførte det i 1893.

Kanalen[rediger | rediger kilde]

Korintkanalen er ansett som en stor teknologisk bragd for sin tid. Den sparer mindre skip for den 400 kilometer lange reisen rundt Peloponnes, men ettersom den bare er 24,25 meter bred, er den for smal for dagens frakteskip. Kanalen blir i dag hovedsakelig brukt av turistskip, og 11 000 skip passerer gjennom kanalen hvert år. Kanalen er åtte meter dyp ved lavvann.

En senkebru over kanalen.

Ved hver ende av kanalen blir den krysset av veier ved hjelp av senkebruer som senkes til bunnen av kanalen slik at båter kan passere over.

Kanalen ble bygget gjennom sterkt forkastet fjell i en aktiv seismisk sone.[16] Mellom 1893 og 1940 var den stengt i alt fire år for vedlikehold, og for å stabilisere sideveggene. Bare i 1923 falt 41 000 kubikkmeter masser ned i kanalen, noe som tok to år å renske opp.[17]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Diogenes Laertius, "Life of Periander", 6 Arkivert 22. juli 2011 hos Wayback Machine.
  2. ^ Verdelis, Nikolaos: "Le diolkos de L'Isthme", Bulletin de Correspondance Hellénique, Vol. 81 (1957), pp. 526-529 (526)
  3. ^ Cook, R. M.: "Archaic Greek Trade: Three Conjectures 1. The Diolkos", The Journal of Hellenic Studies, Vol. 99 (1979), pp. 152-155 (152)
  4. ^ Drijvers, J.W.: "Strabo VIII 2,1 (C335): Porthmeia and the Diolkos", Mnemosyne, Vol. 45 (1992), pp. 75-76 (75)
  5. ^ Raepsaet, G. & Tolley, M.: "Le Diolkos de l’Isthme à Corinthe: son tracé, son fonctionnement", Bulletin de Correspondance Hellénique, Vol. 117 (1993), pp. 233–261 (256)
  6. ^ Lewis, M. J. T., "Railways in the Greek and Roman world" Arkivert 5. februar 2009 hos Wayback Machine., in Guy, A. / Rees, J. (eds), Early Railways. A Selection of Papers from the First International Early Railways Conference (2001), pp. 8-19 (11)
  7. ^ a b Werner, Walter: "The largest ship trackway in ancient times: the Diolkos of the Isthmus of Corinth, Greece, and early attempts to build a canal", The International Journal of Nautical Archaeology, Vol. 26, No. 2 (1997), pp. 98–119 (114)
  8. ^ Verdelis, Nikolaos: "Le diolkos de L'Isthme", Bulletin de Correspondance Hellénique (1957, 1958, 1960, 1961, 1963)
  9. ^ Raepsaet, G. & Tolley, M.: "Le Diolkos de l’Isthme à Corinthe: son tracé, son fonctionnement", Bulletin de Correspondance Hellénique, Vol. 117 (1993), pp. 233–261
  10. ^ Werner, Walter: "The largest ship trackway in ancient times: the Diolkos of the Isthmus of Corinth, Greece, and early attempts to build a canal", The International Journal of Nautical Archaeology, Vol. 26, No. 2 (1997), pp. 98–119
  11. ^ Gerster, Bela, "L'Isthme de Corinthe: tentatives de percement dans l'antiquité", Bulletin de correspondance hellénique (1884), Vol. 8, No. 1, pp. 225-232 (227f.)
  12. ^ Sveton "Lives of the Caesars: Julius Caesar", 44.3
  13. ^ Sveton, "Lives of the Caesars: Nero", 19.2
  14. ^ Gerster, Bela, "L'Isthme de Corinthe: tentatives de percement dans l'antiquité", Bulletin de correspondance hellénique (1884), Vol. 8, No. 1, pp. 225-232 (228 & 232)
  15. ^ Werner, Walter: "The largest ship trackway in ancient times: the Diolkos of the Isthmus of Corinth, Greece, and early attempts to build a canal", The International Journal of Nautical Archaeology, Vol. 26, No. 2 (1997), pp. 98–119 (115f.)
  16. ^ Geology and Ancient Culture Along the Corinth Canal Arkivert 17. januar 2008 hos Wayback Machine.
  17. ^ Corinth Canal History: 1923 A.C. – Nowadays Arkivert 17. november 2007 hos Wayback Machine.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gerster, Bela, «L'Isthme de Corinthe: tentatives de percement dans l'antiquité», Bulletin de correspondance hellénique (1884), vol. 8, no. 1, s. 225-232
  • Werner, Walter: «The largest ship trackway in ancient times: the Diolkos of the Isthmus of Corinth, Greece, and early attempts to build a canal», The International Journal of Nautical Archaeology, vol. 26, no. 2 (1997), s. 98–119

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Korintkanalen&oldid=19854555»