Diolkos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Diolkos, fra det greske dia (over) og olkos (transportabel), var et kunstig spor som minnet om en moderne, transportabel jernbane, over landbroen ved Korint. Landbroen er 6,4 km på det smaleste og separerte Korintbukta fra Saroniabukta.

Diolkos gjorde det mulig for skip underveis fra Jonerhavet til Egeerhavet å slippe å seile rundet halvøya Peloponnes hvis skjær og utsatte kystlinje var ekstremt farlig. Mange handelsskip forliste på de tre utstikkerne fra halvøya i sør, særlig Kapp Matapan og Kapp Malea. I kontrast til dette var både Korintbukta og Saroniabukta relativt skjermet farvann. I tillegg tilbød passasjen over land en mye kortere rute til Athen for skip som seilte til og fra den joniske kysten til Hellas.

Diolkos ble først konstruert i det 7. århundre f.Kr. og forble i bruk i mer enn tusen år, inn i den tidlige middelalderen.

Plasseringen til landbroen til Korint
Rester av veien som båtene ble slept langs
Opphalingssted i den vestlige enden av Diolkos

Bygging[rediger | rediger kilde]

Det er sannsynlig at Diolkos ble bygget av den andre tyrannen (hersker) av Korint, Periander (628-588 f.Kr.)

Periander så opprinnelig for seg en kanal gjennom landbroen, og Diolkos var dermed antagelig Perianders andrevalg.[1] Han ble frarådet, antagelig av noen egyptiske matematikere, fra å forbinde de to sjøene siden en risikerte at hele Peloponnes da ville synke.

Periander erstattet den tidligere metoden med å transportere båter rullende på store trestokker, med en 6,4 km lang sporvei fra Skinous ved Saroniabukta til Poseidonia ved Korintbukta.

Sporveien varierte i bredde mellom 3 og 6 meter og var dekket av blokker med sandstein. Disse ble plassert i et dypt lag med sand og grus. To parallelle spor ble skåret inn i veien med 1,5 meters mellomrom. Langs disse gikk hjulene til olkos, et kjøretøy som tilsvarerer en flat jernbanevogn som båtene ble plassert på og trukket av slaver eller dyr. Båtenes last ble losset for å redusere vekten og båret separat over landbroen og lastet på nytt på den andre siden.[2]

Antikke kraners begrensede løftekapasitet og kapasiteten til olkos må ha medført at diolkos bare kunne brukes av mindre båter, noe som antagelig holdt diskusjonen om å skjære ut en kanal i live.

Deler av sporveien er fremdeles synlig, og rundt 500 meter av traséen ble utgravd i perioden 1956-62.

Romersk tid[rediger | rediger kilde]

Diolkos forble i bruk gjennom romernes styre i Hellas (ca. 180 f.Kr.-395 e.Kr.) og godt inn i den bysantinske perioden til det 9. århundre.

Men Perianders idé om en kanal fortsatte å fascinere romerske herskere. Historikeren Suetonius forteller at Julius Cæsar planla en kanal gjennom landbroen[3], blant andre store ingeniørverk. Men han ble myrdet før han kunne sette arbeidet i gang. Keiser Nero startet faktisk utgravningen og brøt personlig bakken med en gylden hakke og fjernet den første kurven med jord[4], men prosjektet ble oppgitt da han døde kort tid etterpå.

Nesten 2000 år skulle gå før skip kunne seile direkte gjennom landbroen. I 1893 ble Korintkanalen endelig åpnet og forvandlet Peloponnes til en øy.

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Diogenes Laertius Life of Periander 6
  2. ^ A. Snisarenko Rulers of the Ancient Seas (St Petersburg, 1986: translated by Kasetuh)
  3. ^ Suetonius Jul. 44.3
  4. ^ Suetonius Nero 19.2

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Walter Werner, «The largest ship trackway in ancient times: the Diolkos of the Isthmus of Corinth, Greece, and early attempts to build a canal,» The International Journal of Nautical Archaeology (1997) 26.2: 98–119

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]