Konstantin Rokossovskij
| Konstantin Konstantinovitsj Rokossovskij | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. desember 1896 Warszawa i Kongress-Polen (eller Velikije Luki i Pskov oblast), vokst opp i Warszawa. | ||
| Død | 3. august 1968 Moskva SovjetunionenKreft | ||
| Beskjeftigelse | Offiser  | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | M.V. Frunzes millitærakademi | ||
| Mor | Antonina Ivanovna Ovsjannikovová | ||
| Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti (1919–) Polska Zjednoczona Partia Robotnicza | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Sovjet-Russland Sovjetunionen Folkerepublikken Polen | ||
| Gravlagt | Kremlmurens nekropolis[1] | ||
| Medlem av | Den allrussiske sentrale eksekutivkomité | ||
| Utmerkelser | 54 oppføringer
Leninordenen (1944)
Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen (1945) Røde fane-ordenen (1920) Kommandørridder av Order of the Bath (1945) Øverstkommandant av Legion of Merit (1946) Helt av Sovjetunionen (1944) Oktoberrevolusjonsordenen (1968) Medal "For the Defence of Kyiv" (1961) Seiersordenen (1945) Jubileumsmedaljen for 20-året for dannelsen av Arbeidernes og bøndenes røde hær (1938) 1. klasse av Suvorovordenen (1943) 1. klasse av Kutuzovordenen (1943) Medaljen for forsvaret av Moskva (1944) Medaljen for forsvaret av Stalingrad (1942) Medaljen for erobring av Köningsberg (1945) Medal "For the Liberation of Warsaw" (1945) Helt av Sovjetunionen (1945) Gullstjernen (1944) Gullstjernen (1945) Leninordenen (1936) Leninordenen (1942) Leninordenen (1945) Leninordenen (1946) Leninordenen (1956) Leninordenen (1966) Røde fane-ordenen (1922) Røde fane-ordenen (1930) Røde fane-ordenen (1941) Røde fane-ordenen (1944) Røde fane-ordenen (1947) Jubileumsmedaljen i anledning av 20-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945 (1965) Jubileumsmedaljen for 30-året for sovjetarmeen og flåten (1948) Jubileumsmedaljen for 40-året for Sovjetunionens væpnede styrker (1957) Jubileumsmedaljen for 50-året for Sovjetunionens væpnede styrker (1967) Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum (1947) Æresvåpen med Sovjetunionens statsemblem i gull (1968) 4. klasse av Sankt Georgskorset (1914) Medal of St. George (1915) Medal of St. George (1916) Medal of St. George (1917) Byggere av folkets Polen-orden (1951) Storkors av Ordenen Virtuti Militari (1945) 1. klasse av Grunwald-korsets orden (1945) Medal for Warsaw 1939-1945 (1946) Medal "For Oder, Nysa and the Baltic" (1946) Medaljen for seier og frihet 1945 (1946) Æreslegionen (1945) Croix de guerre 1939–1945 (1945) Order of the Red Banner (1943) Sükhbaatars orden (1961) Medal of Friendship (1967) Kong Christian Xs frihetsmedalje (1947) Legionær av Legion of Merit (1946) Honorary citizen of Gomel (1967)[2] | ||
| Troskap |  Det russiske keiserdømmet Sovjetunionen | ||
| Våpenart | Den keiserlige russiske hær, Den røde armé | ||
| Tjenestetid | 1914–1962 | ||
| Militær grad | Marskalk av Sovjetunionen (29. juni 1944), marskalk av Polen (5. november 1949) | ||
| Enhet | Den keiserlige russiske hær Den røde armé | ||
| Kommandoer | 9. mekaniserte korps, 4. arme, 16. armé, Brjanskfronten, Donfronten, sentralfronten, Den belarusiske fronten, 1. belarusiske front, 2. belarusiske front, Polens forsvar | ||
| Deltok i | Første verdenskrig Den russiske borgerkrigen Andre verdenskrig | ||
| Signatur | |||
 | |||
Konstantin Konstantinovitsj Rokossovskij (født 21. desember 1896 i Warszawa i Kongress-Polen eller Velikije Luki, død 3. august 1968 i Moskva) var en russisk offiser av polsk adelig avstamning (Szlachta).
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Konstantin Rokossovskij var sønn av en polsk jernbanearbeider og en lærerinne av lavadelig russisk byrd. Det er strid mellom kildene om han ble født i Warszawa eller kanskje i Velikije Luki i Russland.
Militær[rediger | rediger kilde]
Det er derimot uomstridt at han i 1914 gikk med som frivillig i Den keiserlige russiske hær og deltok i første verdenskrig. Ved tiden for den russiske revolusjon gikk han med i bolsjevikpartiet og i 1919 i Den røde armé.
Etter den russiske borgerkrig gjorde han karriere i Sovjetunionens Røde armé og tilhørte de fornyere som ville innføre et sterkt stridsvognsvåpen. Som polsktalende havnet han i unåde under den store terroren som Stalin beordret 1936-1938, og ble satt i GULAG etter sterk tortur, med tap av ni tenner, tre brukne ribbein samt tre fingerte avrettelser, nærmere bestemt i arbeidsleiren i Norilsk.
I 1940 ble han uten nærmere forklaring gjeninnsatt som sjef for et armékorps i Kyiv-regionen.
Etter operasjon Barbarossa og videre under andre verdenskrig hadde han en rekke sentrale kommandoer, både i forbindelse med slaget om Stalingrad hvor han ledet Don-styrkene som stod for innringingen av de tyske styrkene, slaget ved Kursk, fram til gjenerobringen av Kyiv.
Under Warszawaoppstanden var det Rokossovskijs styrker som ble beordret om å stoppe framrykkingen og ikke assistere opprøret mot de tyske okkupantene. Det er ikke kjent hva han tenke om å ikke kunne assistere opprøret i sin oppvekstby, men da han ble intervjuet av den polskfødte, britiske reporteren Alexander Werth da oppstanden raste på sitt verste, viste han liten sympati for oppstanden. På spørsmål om hvorfor ikke britiske fly fikk lande på østsiden av Warszawa, svarte han at det ikke var aktuelt med «alskens britiske fly svevende rundt her nå».
I krigens avslutning ledet han en av de tre arméene under slaget om Berlin.
Rokossovskij mottok Seiersordenen for sin innsats under verdenskrigen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Den store russiske encyklopedi artikkel-ID 3513678[Hentet fra Wikidata]
- ^ gomelstreet.by[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bolsjaja Sovjetskaja Enziklopedija, Bind 22, Moskva 1975
- Konstantin Rokossovski: Soldatskij dolg, Moskva 1968
- Heerführer des Großen Vaterländischen Krieges 1941–1945. 1. Auflage, Militärverlag der DDR 1978, 2. Halbband, S. 7–51