Kongeriket Hawaii

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Kongedømmet Hawaii»)
Kongeriket Hawaii
Tidligere land/nasjon

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Ua Mau ke Ea o ka ʻĀina i ka Pono

Kart over

Innbyggernavnhawaier, hawaiisk
Grunnlagtmai 1795
Opphørt24. januar 1895
HovedstadWaikīkī (1795–1796)
Hilo (1796–1803)
Honolulu (1803–1812)
Kailua-Kona (1812–1820)
Lāhainā (1820–1845)
Honolulu (1845–1893)
Areal28 337 km²
Befolkning89 990 (1890)
Bef.tetthet42,95 innb./km²
StyreformAbsolutt monarki
(til 1840)
konstitusjonelt monarki
(fra 1840)
Offisielle språkhawaiisk, engelsk
Eksistertemai 1795 – 17. januar 1893
Valutahawaiisk dollar
amerikansk dollar
NasjonalsangGod Save the King (til 1860)
E Ola Ke Aliʻi Ke Akua (1860–1866)
He Mele Lāhui Hawaiʻi (1866–1876)
Hawaiʻi Ponoʻi (1876–1898)
Forløper
Oldtids-Hawaii
Etterfølger
Hawaiis provisoriske regjering

Kongeriket Hawaii var det konstitusjonelle monarkiet som styrte Hawaii mellom 1810 og 1893. Monarkiet ble etablert mellom 1795 og 1810 da flere mindre høvdingdømmer ble forent. Det ble styrtet av lokale finansmenn med europeisk og amerikansk utspring i 1893 for å forhindre at monarken skulle få øket makt.

Kongedømmet hadde Lahaina som hovedstad fram til 1845, da den ble flyttet til Honolulu, som også er den nåværende hovedstaden i den amerikanske delstaten Hawaii.

Regjering[rediger | rediger kilde]

Regjeringen i kongeriket Hawaii ble transformert i faser, og hver fase ble definert av de ulike konstitusjonene, som ble skrevet i 1840, 1852, 1864 og 1887. En tendens for hver grunnlov var at makten til monarken minsket til fordel for en folkvalgt regjering. Monarken var statsjef og regjeringsjef, og hadde oppsyn med kabinettet som tok hånd om administrasjonen. Kabinettet besto av ministere som ledet ulike departement, og systemet lignet mye det britiske systemet, som det var basert på. Ministrene var også som monarkens viktigste rådgivere.

Konstitusjonen fra 1840 skapte et tokammerparlament som tok hånd om lovgivningen. Forsamlingen bestod av en gruppe folkevalgte og en gruppe adel, adelen ble valgt av monarken. Den samme grunnloven skapte et rettsvesenet, som hadde til oppgave å overvåke domstolene og tolke lovene. Den øverste domstolen ble ledet av en hoveddommer, som ble utpekt av monarken.

Hawaii-øyene ble delt inn i mindre administrative regioner: Kauai, Oahu, Maui og Hawaii. Regionen Kauai inkluderte Niihau, mens Mauiregionen innbefattet Kahoolawe, Lanai og Molokai. Hver administrativ region ble ledet av en guvernør som ble utpekt av monarken.

Svensken Abraham Fornander svor troskapsed til Kamehameha III og tjenestegjorde i regjering.

Regenter[rediger | rediger kilde]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Kamehamehadynastiet[rediger | rediger kilde]

Hawaiis monarkiets statsvåpen

To større dynastier, huset Kamehameha og huset Kalakaua styrte kongeriket Hawaii mellom 1810 og 1893. Fem medlemmer av Kamehamehafamilien ledet Hawaii som konger, hvorav to, Kamehameha II og Kamehameha III, var sønner av grunnleggeren av kongeriket, Kamehameha I. I en periode mellom Kamehameha II og Kamehameha IIIs regentperioder, var dronning Kaahumanu regjerende dronning og Kuhina Nui i en stilling som tilsvarer statsminister. En tid etter at Kamehameha IV døde, styrte hans søster Victoria Kamamalu.

Kamehamehadynastiet ble avsluttet i 1872 da Lot (Kamehameha V) døde. Ved sitt dødsleie kalte han inn datteren sin, Bernice Pauahi Bishop, for å gjøre henne til dronning, da hun var den siste gjenlevende medlemmet av Kamehamehafamilien. Hun nektet å ta imot kronen ettersom hun ønsket et privatliv med sin ektemann Charles Reed Bishop. Lot døde før han rakk å navngi en alternativ tronfølger.

Valgmonarki[rediger | rediger kilde]

Etter at prinsesse Bernice Pauahi Bishop nektet å ta over tronen som dronning av Hawaii ble Hawaiis lovgivende forsamling tvunget til å utlyse et valg for å få en ny regent. Mellom 1872 og 1873 ble flere fjerne slektninger til Kamehamehaslekten nominert, og i 1873 ble William C. Lunalilo stemt fram til Hawaiis første av to valgte monarker.

Kalakauadynastiet[rediger | rediger kilde]

Som sin forgjenger misslyktes Lunalilo å navngi en etterfølger til tronen. Han døde uventet mindre enn et år etter at han hadde blitt konge, og enda en gang ble Hawaiis lovgivende forsamling tvunget til å utlyse valg. Dronning Emma, enke etter Kamehameha IV, ble nominert sammen med David Kalakaua. David Kalakaua vant valget og ble Hawaiis andre valgte konge. Resultatet var så kontroversielt at amerikanske tropper ble kalt inn for å holde tilbake oppløp som hadde brutt ut i protester over hans seieren over Emma.

I forhåpningen om å unnvike usikkerhet om monarkiets framtid utpekte Kalakaua flere tronfølgere og definerte en arverekkefølge. Søsteren hans, Lili'uokalani, skulle ta over tronen ved Kalakauas død.

Styrtingen av monarkiet[rediger | rediger kilde]

To år etter at Lili'uokalani hadde tatt over tronen på Hawaii, ble monarkiet styrtet av lokale finansmenn med europeisk og amerikansk opprinnelse, som svar på at Hawaiis dronning hadde forsøkt å skrive om konstitusjonen fra 1887 som hadde gjort Hawaii til et konstitusjonelt monarki der monarken hadde liten eller ingen makt, til igjen å gi mer makt til monarken.

Kongelige eiendommer[rediger | rediger kilde]

I de tidlige året til kongedømmet ble det ledet fra flere ulike havnebyer på øyene Hawaii og Maui, først og fremst fra Lahaina, men det var ikke før på Kamehameha IIIs tid som Honolulu ble etablert som offisiell hovedstad.

Kamehameha V kjente i sin regjeringstid et behov for å bygge et kongelig palass, for å kunne sammenligne den nye rikdommen til Hawaiis kongehus med andre nasjoners kongehus. Han lot derfor bygge palasset Aliiolani Hale, men han døde før byggverket var ferdigstilt. Idag huser palasset den høyeste domstolen i delstaten Hawaii.

David Kalākaua delte Kamehameha Vs drøm, og lot bygge palasset 'Iolani, hvorfra han og hans etterfølgere regjerte. Seinere kom palasset til å bli fengselet til hans søster, og ble bevoktet av amerikanske tropper. Det ble også stedet der USA offisielt heiste flagget sitt under annekteringen, og der territoriets regjeringen hadde sitt kontor.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]