Kamehameha III

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kamehameha III
Kamehameha III in military uniform.jpg
Født11. august 1813
Keauhou Bay
Død15. desember 1854 (41 år)
Honolulu
Gravlagt Royal Mausoleum of Hawaii
Ektefelle Nāhienaena, Kalama
Far Kamehameha I
Mor Keōpūolani
Søsken Kīnaʻu, Nāhienaena, Kamāmalu, Kamehameha II, Pauli Kaōleiokū
Barn Keaweaweulaokalani
Beskjeftigelse Dommer
Nasjonalitet Kongeriket Hawaii
Signatur
Kamehameha IIIs signatur

Kamehameha III (født som Kauikeaouli 11. august 1813, død 15. desember 1854) var konge av kongeriket Hawaii mellom 1824 og 1854. Han var den av Hawaiis regenter som regjerte lengst tid. Han giftet seg i 1837 med Kalama.

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Kauikeaouli var Kamehameha I og dronning Keopuolanis andre sønn, og var elleve år yngre enn broren Kamehameha II. Det sies at Kauikeaoulis barndom ble preget av skillelinjen mellom de kristne retningslinjene som landets statsminister Kaahumanu forsøkte å innføre og Hawaiis gamle tradisjoner.[trenger referanse] Kauikeaouli tok avstand fra kristendommen ved å begynne å drikke alkohol.

Kauikeaouli var bare elleve år gammel da han kom på tronen i juni 1825, elleve måneder etter Kamehameha IIs død. I de neste sju årene ble han veiledet av Kaahumanu og høvdingen Kalanimoku. Mellom 1824 og 1832 lå landets virkelige politiske makt hos Kaahumanu.[trenger referanse] Da hun døde i 1832 ble hun erstattet av Kauikeaoulis halvsøster Elisabea Kinau, som i 1839 døde 25 år gammel og ble erstattet av Kaahumanu III.

Da Kauikeaouli kom på tronen var antallet urinnbyggerne på Hawaii omkring 150 000, noe som var mindre enn halvparten av hva det var da James Cook oppdaget Hawaii i 1778.[trenger referanse] I Kauikeaoulis regjeringstid ble den igjen halvert, delvis på grunn av kopper.[trenger referanse]

I 1839 ble den romersk-katolske kirke legalisert etter fransk krigstrussel.[trenger referanse] Kongen drev i 1840 igjennom en konstitusjonen, og to år seinere flyttet han hovedstaden fra Lahaina til Honolulu.[trenger referanse]

I 1843 presset en britisk kommandør ved navn George Paulet Kamehameha II til å overlate kongeriket Hawaii til den britiske kronen, men da Kamehameha III kontaktet myndighetene i Storbritannia om hva som pågikk fikk Hawaii igjen sin selvstendighet.[trenger referanse] Det var på denne tiden kongen ytret en frase som seinere skulle komme til å bli Hawaiis motto: "Ua mau ke ea o ka aina i ka pono"[trenger referanse], som omtrentlig betyr «Landets liv er for evig i rettferdighet». Dagen da Hawaii igjen fikk sin selvstendighet ble en nasjonal helligdag i kongeriket.

En av de viktigste handlingene til kongen var en omfordeling av land mellom regjering, konge, adel og bønder som ble gjennomført i 1848. Da de fleste bøndene ikke kjente til programmet tapte de mest på omfordelingen.[trenger referanse] Etter dette programmet fikk også utlendinger for første gang rett til eie land på Hawaii. Kamehameha IIIs siste større tiltak var konstitusjonen fra 1852 som ordentlig liberaliserte landets politikk.

Kamehameha III døde 15. desember 1854 41 år gammel, og ble etterfulgt av sin nevø Alexander Liholiho under navnet Kamehameha IV.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]