Kon-Tiki og jeg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kon-Tiki og jeg er en gjennomillustrert bok på 72 sider. Den ble publisert på Dreyers forlag i 1949. Oversatt til 15 språk, og gjenutgitt i 2005. Multikunstner Erik Hesselberg var ansvarlig for såvel tekst som tegninger. Boka skildrer hvorledes forfatteren reiste av gårde med Vestfoldbanen til Oslo og dernest med Fred. Olsen-skipet «Lauritz Swenson» til Panama, for øvrig ført av Stavern-kapteinen Albert Røed, innen han endte opp i Lima sammen med resten av mannskapet.

Hesselberg malte Kon-Tiki-hodet på flagget og laget senere også brettspillet «Tiki». Flåten ble døpt 27. april 1947 av ekspedisjonens sekretær, Gerd Wold. De resterende fem flåtefarerne var: Ekspedisjonsleder Thor Heyerdahl, Bengt Danielsson, Knut Haugland, Herman Watzinger og Torstein Raaby.

Avstanden som skulle tilbakelegges, var 8000 kilometer og treffe øyer små som sandkorn med en farkost som ikke lot seg styre.

Medpassasjerer var kakerlakkene Per og Lise, papegøyen Lolita (druknet 28. juni), tusen småmaur og en drøss pelagiske krabber – deriblant Johannes – som bordet flåten fra fuglefjær i sjøen. Etter 93 døgn til havs øyner de den første øya, Pukapuka, deretter passerte de øya Angatau og 7. august treffer de Raroia, 101 døgn etter avreisen.

Etter oppholdet på Raroia fikk eventyrerne skyss med en fransk skonnert til PapeteeTahiti. Da var de blakke. Derfra gikk turen videre til San Francisco og storstilt mottagelse hos den amerikanske presidenten Harry Truman i Washington D.C..