Koloniseringen av Afrika
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Koloniseringen av Afrika kan deles inn i de tre følgende delene: antikken, de islamske erobringene og europeisk kolonisering. I vanlig dagligtale brukes gjerne begrepene «kolonialisme» og «koloniseringen av Afrika» utelukkende om den europeiske aktiviteten i Afrika fra andre halvdel av 1800-tallet og frem til utbruddet av første verdenskrig i 1914, en periode ofte kjent som den nye imperialismen.
Europeisk kolonisering
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Europeisk kolonisering av Afrika
Den europeiske koloniseringen av Afrika var en gradvis prosess som må sees i sammenheng med den generelle utviklingen i Europa. Etter hvert som de europeiske statene vokste seg større og rikere økte også interessen for luksusvarer og andre sjeldne råvarer. På grunn av at det rundt slutten av middelalderen var mange oppdagelsesreiser til Afrika, ble en kjent med nye steder der en kunne få tak i råvarer.
I begynnelsen var en fornøyd med å bare hente ut (plyndre) ressurser og skaffe billig arbeidskraft, blant annet i form av slaver. For å få det mer organisert, og få litt mer prestisje i det, begynte flere land med en overgang fra økonomiske interesser til strategisk okkupasjon. Der det før hadde vært havnebyer og fort utviklet det etter hvert seg mektige kolonihovedsteder. De europeiske stormaktene konkurrerte til slutt om å ha flest kolonier. Storbritannia forsøkte å få kolonier fra nord til sør, mens Frankrike gikk inn for å okkupere landområder fra vest til øst i Afrika.
Kolonitiden varte helt frem til vår egen tid, og det var først på 1950-, 1960- og 1970-tallet at de fleste koloniene i Afrika oppnådde full selvstendighet. Vest-Sahara, som ble okkupert av Marokko da Spania trakk seg ut i 1975, og Cabinda som ble okkupert av Angola da Portugal trakk seg ut i 1975 er de eneste gjenværende koloniene på det afrikanske kontinentet.
Betydning for nåtiden
[rediger | rediger kilde]I nesten samtlige av dagens afrikanske land er nasjonalspråket som brukes i dagliglivet arvet fra eller på en eller annen måte knyttet til en eller flere av de tre store kolonitidene (antikken, de islamske erobringene og den europeiske koloniseringen). Eksistensen av en stor afrikansk diaspora er en arv fra kolonimaktenes utbredte virksomhet med å frakte millioner av afrikanske slaver ut fra Afrika.