Knut Åsdam

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Knut Åsdam
Født28. aug. 1968[1]Rediger på Wikidata (54 år)
TrondheimRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Filmregissør, billedkunstner, fjernsynsprodusentRediger på Wikidata
Utdannet ved Goldsmiths, Whitney Independent Study Program (19941995)[2]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Off. nettstedwww.knutasdam.net 

Knut Åsdam (født 28. august 1968 i Trondheim) er en norsk kunstner. Han anvender film, video, fotografi, tekst, lyd og arkitektur.

Livet i dagens urbane samfunn er et tilbakevendende tema i Åsdams kunst. Hans eksperimentelle arbeider søker å avdekke byens underbevissthet og de underliggende strukturer som påvirker vår personlighet. Gjennom film, video og installasjon viser Åsdams verk det moderne samfunnet, dets psykologiske og materielle effekter og hverdagens slit og strev, og hvordan individer tilpasser sin identitet og sine ønsker i reaksjon til samfunnets regler og organisering. Det særegne ved Åsdams filmer skapes ved at han henleder oppmerksomheten på rom, historie og sted. Dette kombineres med en akutt følelse av subjektivitet og språk og en blanding av dokumentariske og fiktive narrative elementer som driver fram handlingen.[3]

Temaene i hans arbeid kan knyttes til fire viktige kategorier: Det talte og det levende, seksualitet og kamp. Disse bekymringene vedrører ofte temaer for dissidens og analyse av rom i forhold til begjær, bruk og historie. Åsdams tilnærming til det kinematiske feltet er skapt ved å føre ressursenes romlige og stedrettede diskurser fra samtidskunstkonteksten til film. Videre bruker han fortelling uten plot og et skifte mellom dokumentariske og fiktive narrative elementer i filmene.[4][trenger referanse]

Åsdam representerte NorgeVenezia-biennalen i 1999 og ble representert i Artforum, som betraktes som det viktigste internasjonale kunstmagasinet.

Åsdam har stilt ut internasjonalt siden 1998, som for eksempel i New Yorks PS1, som er en avdeling av Museum of Modern Art (MoMa), Tate Britain, Kunsthalle Bern, Istanbul Biennial, Museum of Contemporary Art, Moderna museet i Stockholm samt Musee d'Art Moderne de la Ville de Paris.

Høsten 2008 skal Åsdam lage filmen Abyss for Tate Modern.

Åsdam var finalist i Lorck Schives kunstpris ved Trondheim kunstmuseum 2013.

Untitled: Pissing (1995)[rediger | rediger kilde]

Untitled: Pissing regnes som et av Knut Åsdams sentrale verk og består av en 50-70 sekunders video som går på loop. Som tittelen antyder viser videoen en mann som tisser på seg. Kameraet er nært opptil underlivet til mannen som har på seg en myk, litt tettsitende bukse der batrakteren kan se omrisset av en penis. I løpet av klippet begynner mannen å tisse på seg og en våt flekk manifesterer seg på buksens venstre side. I februar 2000 preget et stillbilde fra videoen det amerkianske kunsttidsskriftet Artforum, samt at kritiker George Baker skrev en inngående analyse av verket, noe som gjorde at verket ble kjent over hele verden.[5] Verket ble blant annet vist på den nordiske paviljongen på Veneziabiennalen i 1999 og er i samlingen til Tate i London [6] og Nasjonalmuseet i Oslo.[7]

Psychasthenia[rediger | rediger kilde]

Inspirert av den surrealistiske forfatteren Roger Cailloiss essay MIMICRY AND LEGENDARY PSYCHASTHENIA fra 1937, utviklet Åsdam flere verk i perioden 1997-2001 som hadde variasjoner over tittelen Psychasthenia.[8] Begrepet "refererer til en slags schizofren tilstand der individets forståelse av seg selv som individ møter følelsen av å gå opp i sine omgivelser"[9] og Åsdam lage arkitektoniske, installasjoner, videoer og fotografi-serier under denne tittelen.

Psychasthenia 2+2 fra 1997 er en dobbel videoprosjeksjon med nærbilder av arkitektoniske fasader som speiler omgivelsene. I verket søker Åsdam å gi publikum følelsen av at forholdet mellom sted og subjektet oppløses.

Psychasthenia 5 fra 1998 er en arkitektonisk kino-installasjon på 17.5 x 12 x 3.2 meter formet som en mellomting mellom science-fictionarkitektur og sexklubbarkitektur der det ble vist videoer av Åsdam. Verket ble laget til Momentum-biennalen Pakkhus og ble remontert i anledning Momentum10 - The Emotional Exhibition i 2019.[4]

Psychasthenia: The Care of the Self fra 1999 er en arkitektonisk installasjon på 12 x 7,5 x 3 meter som består av mørke glassvegger og en hage. Verket ble laget til utstillingen End of Story på den nordiske paviljongen i Venezia i 1999. Der stilte han ut sammen med svenske Annika von Hausswolff og finske Eija-Liisa Ahtila. Utstillingen var kuratert av John Peter Nilsson.[10] Åsdams installasjon er formet som et rom med en lang gang i midten. Inne i rommet kan publikum se ut på omgivelsene og menneskene som beveger seg der, men menneskene utenfor kan ikke se inn. Inne i rommet er det planter og busker som skaper en form for hage. Installasjonen er også blitt vist på Kunsthaus Glarus i 2001, Kunsthalle Bern i 2005, FRAC Bourgogue i 2006 og Bojimans Van Beuningen/International Film Festival Rotterdam i 2007.

Psychasthenia 10 fra 2000 er en fotoserie med 22 bilder i størrelse 189 cm x 1250 cm som viser arkitektur fra storbyer i vesten. Bildene er tatt om natten og bygningene er moderne, laget i perioden 1959-1992.[8]

Psychasthenia 10 del 2 fra 2001 er en fotoserie med bilder i størrelse 125 cm x 189 cm som følge opp prosjektet fra Psychasthenia 10. Begge seriene kan beskrives som en reaksjon på tysk arkitekturfotografi fra slutten av 1990-tallet.

Blissed (2005)[rediger | rediger kilde]

I 2005 statert Åsdam et større prosjekt om dagens Europa med filmen Blissed.[11] Filmen, som varer 12 minutter, ble filmet i Birmingham.[12] I en artikkel på Kunstkritikk besrives filmen slik:

"Filmen åpner med at bildet glir forbi byens arkitektur. Arktitekturkjennere vil se det moderne kjøpesenteret Selvfridge i Birmingham, designet av Future Systems, stilt side ved side med byens eldre kirkebygg. Kamerabildet føres ned mot fire ungdommer som står tett i ring om en mobiltelefon. Gatene er rene. I denne byen har de råd til å sende ut små børstebiler for å gjøre rent om morgenen. Det er den ene jenta som har funnet mobiltelefonen. Sammen undersøker de fire dens innhold. Det hersker en viss spenning i gruppen. Man kikker en fremmed i kortene og leser tekstemeldinger man egentlig ikke har lov til å lese. Alle synes å ville ha innpass i den fremmedes liv via mobiltelefonen. Oppspilte hender fører igjen til at mobilen faller i bakken. Ringen løses opp, avtaler om mye møter blir gjort. Mobilen blir liggende."[9]

Andre filmer i prosjektet om Europa er Finally (2006), Oblique (2008), Abyss (2010), Tripoli (2010), Egress (2013), og Murmansk Kirkenes (2018).

Mobile Egress (2015-2017)[rediger | rediger kilde]

Som kunstner og filmskaper er Åsdam ikke bare opptatt av innholdet i prosjektene han jobber med, men utforsker også rammeverket, møtet med publikum og hvordan verkene vises. I 2015 bygget han en mobil kinoinstallasjon i en lastebil som viste filmen Egress (2013). Filmen forteller om en ung kvinne som jobber på bensinstasjonen, som her er sett som bunnen av oljeindustriens enorme økonomiske stige. Mobil Egress var våren 2015 en del av utstillingen Krigens skygge. Politisk kunst i Norge 1914 – 2014, kuratert av Kari Brandtzæg, på Kunstnernes hus i Oslo. før den dro på turne over hele landet frem til 2017. Prosjektet var en del av KOROs program for kunst i offentlig rom.[13]

Oslo: WORK, SPEECH, LIVING, SEXUALITIES, STRUGGLE (2019-)[rediger | rediger kilde]

I 2019 startet Knut Åsdam et prosjekt om Oslo der han filmer en novellefilm hvert år under en egen tittel. Hver film har sin egen fortelling og handling, men flere av de senrale skuespillerne går igjen i nye roller for hver film, eller kapittel. Prosjektet ble utvilket for Oslobiennalen, og Work (2019) og Speech (2021) ble produsert og vist i biennalens regi.[14]

I WORK jobber hovedperosnen som kranfører på et stort depot, men beveger seg gjennom byen i ulike lag og ser muligheten hun har et sted opp mot et annet. Blant skuespillerne er Birgitte Larsen, Khalid Mahamoud, Håkon Mathias Vassvik, Eva Johansson og Kyrre Hellum. SPEECH handler om språk og avvik og skildrer blant annet en terapisituasjon ved en språkklinikk. Blant skuespillerne er Birgitte Larsen, Kjersti Dalseide, Manish Sharma og Håkon Mathias Vassvik.[15]

Filmene ble vist som korte avsnitt på 3–5 minutter over seks uker på skjermer i offentlig rom. Det er planlagt å klippe sammen alle novellefilmene til en spillefilm når de er ferdige.[16]

Utvalgte prosjekter, verk, filmer og utstillinger[rediger | rediger kilde]

  • 2019-2021: Oslo: WORK, SPEECH, filmprosjekt for Oslobiennalen
  • 2019: Psychasthenia 5, vist på Momentum10 i Moss
  • 2015-2017: Mobile Egress, omresiende lastebil med film i regi av KORO
  • 2013: An evening with Knut Åsdam, på International House Cinemas, Philadelphia
  • 2013: Egress, film
  • 2013: DS (Hole, Figure 2), verk vist på Lofoten internasjonale kunstfestival (LIAF)
  • 2013: Lorck Schives Legat-utstilling, Trondheim Kunstmuseum, en av fire nominerte til kunstpris
  • 2011: soloutstilling på Tate Modern, London
  • 2010: Festspillutstillingen i Bergen Kunsthall
  • 2010: Abyss, film
  • 2008: Oblique, arkitektonisk installasjon og film, vist på Manifesta 7
  • 2006: soloutstilling på Astrup Fearnley Museet
  • 2006: med på gruppeutstillingen Into me/out of me, på MOMA/P.S.1. Contemporary Art Center, New York
  • 2006: Finally, film
  • 2005: Blissed, film
  • 2003: Filter City, film
  • 2002: Recombinant Place / Cloaked Mirror Body, permanent arkitektonisk installasjon utenfor Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo (AHO)
  • 2000: Psychasthenia 10, fotoserie vist på ArtNow, Tate Britain
  • 1999: Psychasthenia: The Care of the Self, arkitektonisk installasjon i Sverre Fehns paviljong i Venezia
  • 1998: Psychasthenia 2+2, video
  • 1995: Untitled: Pissing, video
  • 1994: soloutstilling på Galleri Riis, Oslo
  • 1994: Untitled: Skipping, video i samarbeid med Michael Curran

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

  • 1994-1995: Whitney Museum Independent Study Program, New York
  • 1992-1994: Jan van Eyck Akademie, Maastricht
  • 1989-1992: Goldsmiths College, University of London
  • 1988-1989: Wimbledon School of Art, (London

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Archive of Fine Arts, abART person-ID 139212[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Independent Study Program: 40 Years[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Knut Åsdam.». oslobiennalen. Besøkt 5. august 2021. 
  4. ^ a b F 15, Galleri. «Knut Åsdam ⟶ Galleri F 15». Besøkt 6. august 2021. 
  5. ^ «PISS ELOQUENT: THE ART OF KNUT ÅSDAM». www.artforum.com (engelsk). Besøkt 6. august 2021. 
  6. ^ Tate. «‘Untitled, Pissing’, Knut Asdam, 1995». Tate (engelsk). Besøkt 6. august 2021. 
  7. ^ «Knut Åsdam, Untitled; Pissing – Nasjonalmuseet – Samlingen». Nasjonalmuseet. Besøkt 6. august 2021. 
  8. ^ a b Tate. «Art Now: Knut Asdam – Exhibition at Tate Britain». Tate (engelsk). Besøkt 6. august 2021. 
  9. ^ a b Melby, Grethe (2. juni 2006). «Godt håndverk for et greit seminar». Kunstkritikk. Besøkt 6. august 2021. 
  10. ^ «Nordic pavilion». Wikipedia (engelsk). 24. juli 2021. Besøkt 6. august 2021. 
  11. ^ «SPEECH, et filmprosjekt av Knut Åsdam vises i seks episoder i offentlig rom fra 23. april». Mynewsdesk (norsk). Besøkt 6. august 2021. 
  12. ^ «Åsdams bylandskap». www.bt.no. Besøkt 6. august 2021. 
  13. ^ «Mobil Egress». KORO. Besøkt 6. august 2021. 
  14. ^ «Knut Åsdam "Oslo" Ep. 2 SPEECH (april-juni 2021)». oslobiennalen. Besøkt 6. august 2021. 
  15. ^ «Filmer for stående mennesker». W u x i a (engelsk). Arkivert fra originalen 6. august 2021. Besøkt 6. august 2021. 
  16. ^ «Speech, (Oslo kapittel 2)». NFI (norsk). Besøkt 6. august 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]