Oslobiennalen
| Oslobiennalen | |||
|---|---|---|---|
| Sted | Oslo | ||
| Land | Norge | ||
| Dato | 2019–2021 | ||
| Type | Biennale | ||
| Arrangør | OsloBiennalen | ||
| Deltakere |
| ||
| Nettside | https://www.oslobiennalen.no/ | ||
Oslobiennalen er en biennale for kunst i offentlig rom som er opprettet og driftet av Oslo kommune, Kulturetaten.[1] [2]
Biennalens prosjekter tar utgangspunkt i Oslo bys offentlige rom og sfærer, og finner sted rundt omkring i byen eller i offentligheter som radio, aviser, internett, publikasjoner, film og lignende.
Biennalen har som mål å synliggjøre, utvide og formidle Oslos tradisjon for å samle og investere i kunst og integrere kunstnere i offentlige rom og nybygg. Ønsket er å gjøre dette fra et utgangspunkt i byen Oslo som et eget materiale for kunstnerisk produksjon, som inkluderer kunstnere i Oslo og internasjonalt.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]I 2013 søkte Kulturetaten i Oslo kommune etter et kuratorteam som kunne utvikle et format for en «Oslo Biennial of Public Art». Eva González-Sancho Bodero og Per Gunnar Eeg-Tverbakk ble engasjert, og sammen utviklet de OSLO PILOT, et undersøkende prosjekt som opererte i årene 2015–2017 og skisserte og definerte en modus operandi for en kunstbiennale i offentlige rom[3].
Etter ferdigstillelsen av OSLO PILOT leverte González-Sancho og Eeg-Tverbakk et forslag til et biennale-konsept som skulle strekke seg over fem år. Kulturetaten aksepterte forslaget.
osloBIENNALEN FØRSTE UTGAVE
[rediger | rediger kilde]osloBIENNALEN FØRSTE UTGAVE 2019–2024 ble initiert, utviklet og kuratert av Eva González-Sancho Bodero og Per Gunnar Eeg-Tverbakk og åpnet 25. mai 2019. osloBIENNALEN FØRSTE UTGAVE lanserte en biennalemodell i form av et skiftende program med verk og prosjekter i offentlig rom med varierende tempo, rytmer og varighet. I utgangspunktet skulle osloBIENNALEN FØRSTE UTGAVE vare i fem år, men høsten 2020 besluttet Oslo kommune å forkorte førsteutgaven av biennalen med to år og avslutte i løpet av 2021[4].[5]
Om kuratorene
[rediger | rediger kilde]Eva González-Sancho Bodero er uavhengig kurator. Hun har en eksamen i kunst fra ISLAP-ERG i Brussel og mastergrad i utstillingsfag, med spesialisering i samtidskunst, fra Rennes 2 universitet i Frankrike. Hun var leder og kurator ved Frac Bourgogne (Dijon) fra 2003 til 2011 og ved Art Projects Office Etablissement d’en face Projects (Brussel) fra 1998 til 2003, og har undervist i utstillingshistorikk ved Metz universitet fra 2001 til 2004. González-Sancho har kuratert over femti utstillinger, blant annet Lofoten International Art Festival (LIAF, 2013), Dora García: Where do characters go when the story is over? (CGAC, Centro Gallego de Arte Contemporáneo, Spania, 2009), Armando Andrade Tudela: Aujourd’hui, Demain, Aujourd’hui, Demain, Hier, Aujourd’hui (2010), og Rita McBride & Koenraad Dedobbeleer: TIGHT, REPEATING BOREDOM (2008) på Frac Bourgogne.
Per Gunnar Eeg-Tverbakk studerte ved Kunst- og designskolen i Bergen og Hochschule für bildende Künste i Hamburg. Han er frilanskurator med 20 års erfaring fra en rekke kunstinstitusjoner og kunstprosjekter i offentlige rom. Fra 1995 til 1998 var han leder for Galleri Otto Plonk i Bergen. Året etter arbeidet han som utstillingsleder ved NIFCA (Nordic Institute for Contemporary Art) i Helsinki. Eeg-Tverbakk var intendant på Kunstnernes Hus i 2000–2001. Eeg-Tverbakk kuraterte Lofoten International Art Festival (LIAF) i 1999 og Momentum i 2004, og var fra 2003 til 2005 prosjektleder for Kunst i Nordland – Artistic Interruptions, et internasjonalt kunstprosjekt igangsatt av Nordland fylkeskommune. Deretter, fra 2005 til 2009, var han stipendiat ved Kunstakademiet i Oslo. Han var også leder for Kunsthall Oslo i 2009-10.
"Deltagere" i Oslobiennalen Første Utgave
[rediger | rediger kilde]Oslobiennalens kuratorer ønsket å invitere ulike aktører til å gjennomføre prosjekter og kalte derfor ikke bidragsytere til biennalen for kunstnere. Istedet ble de kalt deltagere og inkluderte 27 personer med bakgrunn som kunstnere, musikere, forfattere, scenekunstnere, kunstformidlere m.m. Deltagerne var Mikaela Assolent (FR), Adrián Balseca (EC), Benjamin Bardinet (FR), Julien Bismuth (FR), Marcelo Cidade (BR), Jonas Dahlberg (SE), Carole Douillard (FR), Ed D’Souza (UK), Mette Edvardsen (NO), Jan Freuchen, Jonas Høgli Major, Sigurd Tenningen (NO), Gaylen Gerber (US), Oliver Godow (GE), Hlynur Hallsson (IS), Marianne Heier (NO), Katja Høst (NO), Javier Izquierdo (EC), Graziela Kunsch (BR) Michelangelo Miccolis (MEX), Mônica Nador og Bruno Oliveira (BR), Alexander Rishaug (NO), Rose Hammer, Michael Ross (USA), Lisa Tan (USA/SE), Øystein Wyller Odden (NO), Knut Åsdam (NO).
Utvalgte prosjekter
[rediger | rediger kilde]- OSV. Oslo Samlede Verk var et prosjekt av Jan Freuchen, Jonas Høgli Major og Sigurd Tenningen som besto av en serie med pamfletter og en gradvis utviklende skulpturpaviljong på Økern i Oslo.
- Y-blokka av Katja Høst besto av en serie med 24 svart-hvite postkort, publikasjon, og plakat som skildrer den ikoniske Y-blokka, som i over femti år var en del av det norske regjeringskvartalet.
- En annen grammatikk for Oslo av Mônica Nador og Bruno Oliveira besto av en rekke tegne- og trykkeverksteder der kunstnerne samlet Oslos mange, ofte skjulte, historier.
- Y (59° 54′ 54,76″ N 10° 44′ 46,03″ Ø) av Alexander Rishaug er en dobbelplate (LP) med lydopptak fra det norske regjeringskvartalet.
- Time has fallen asleep in the afternoon sunshine – et bibliotek av levende bøker av Mette Edvardsen er et pågående prosjekt der ulike personer har lært seg en bok utenat og gjenforteller boken for en publikummer.
- The Viewers av Carole Douillard var en performance der en gruppe mennesker sto urørlig i byrommet i en periode på 2 timer. Performancen ble gjennomført på ulike steder i Oslo i perioden mai til desember 2019: Ekebergparken, Frognerparken, Birkelundparken, Grønland torg, Jernbanetorget, Nobels Fredssenter, Operahuset, Torshovparken, Universitetsplassen, Y-blokka, Youngstorget.
- Migrantbilen av Ed D’Souza var en skulptur der et tredimensjonalt fotografi av en kollidert bil, gjengitt i full størrelse, er spent opp rundt et rammeverk i tre, laget på et snekkerverksted i Markveien, Oslo. Bilen ble flyttet rundt i Oslos gater og fungerte som samlingsted og platform for samhandling med publikum.
Utvalgta publikasjoner
[rediger | rediger kilde]- Katja Høst: Y-blokka, Orfeus forlag, 2020
- Oktober 2019, Oslobiennalens katalog
- Marianne Heier: And Their Spirit Lives On, Motto Books, 2019
- Mette Edvardsen: Time has fallen asleep in the afternoon sunshine. A book on reading, writing, memory and forgetting in a library of living books, Mousse Publishing, 2019
- Adrián Balseca: The Observatory of Progress (Report) No - 01, 2019
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «OsloBiennalen - An evolving five-year programme of art in public space». oslobiennalen (på engelsk). Besøkt 3. august 2021.
- ^ «Oslobiennalen». Oslo kommune (på norsk). Arkivert fra originalen 3. august 2021. Besøkt 3. august 2021.
- ^ «OSLO PILOT ARCHIVE». archive.oslopilot.no. Arkivert fra originalen 15. januar 2022. Besøkt 3. august 2021.
- ^ Andreas Breivik (24. september 2020). «Oslobiennalen avsluttes før planen». Kunstkritikk. Besøkt 3. august 2021.
- ^ «Biennale stoppes». klassekampen.no. Besøkt 3. august 2021.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (mul) Offisielt nettsted
- 'Sorgarbeid over et tapt monument', Kunstavisen.no, Mars 2021
- 'Forsvunnet monument', Klassekampen, Februar 2021
- 'Mens tiden står stille, får jeg et brev i posten', Kunstavisen.no, Februar 2021
- 'Hørespill som diskursiv ramme', Scenekunst.no, Desember 2020
- ‘What can we do that we can only do with time’, Shakespeartidsskrift.no, November 2020
