Knallkvikksølv
| Knallkvikksølv | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Andre navn | |||
| Kvikksølvfulminat | |||
| Identifikatorer | |||
| CAS-nummer | |||
| Kjemiske egenskaper | |||
| Formel | Hg(CNO)2 | ||
| Molar masse | 285,96662 g/mol | ||
| Utseende | Fast, gråbrunt krystallisk pulver | ||
| Tetthet | 4420 kg/m3 | ||
| Smeltepunkt | 160 °C | ||
| Kokepunkt | 356,6 °C | ||
| Løselighet | Såvidt løselig | ||
| Farer | |||
| Hovedfarer | Svært giftig, følsomt for støt, Eksplosivt | ||
| Tenntemperatur | 170 °C | ||
Knallkvikksølv eller kvikksølvfulminat er et stoff med kjemisk formel Hg(CNO)2. Stoffet er et fast, gråbrunt krystallisk pulver. Knallkvikksølv er eksplosivt i luft, men når det oppbevares under vann er det stabilt. Tørt knallkvikksølv er følsomt for sjokk, friksjon og varme. Ved antenning deflagrerer stoffet raskt og spaltes til kvikksølvdamp, karbonmonoksid og nitrogengass
- Hg(CNO)2 → Hg + 2CO + N2
Fremstilling[rediger | rediger kilde]
Knallkvikksølv fremstilles ved å først reagere kvikksølv med konsentrert salpetersyre og deretter tilsette etanol. Det ble første gang framstilt i år 1800 av Edward Charles Howard.[1]
Egenskaper og bruksområder[rediger | rediger kilde]
Knallkvikksølv vil begynne å dekomponere[klargjør] ved omkring 100 °C, men overskuddsvarmen fra reaksjonen vil fort øke temperaturen til dekomponeringen blir eksplosiv, derav navnet «knallkvikksølv». Dekomponering kan også skje ved fysisk påvirkning, for eksempel gjennom et slag fra en metallgjenstand.[2] Stoffet ble tidligere brukt i tennhetter til patroner og i eldre tid til kruttlapper og andre friksjonsbaserte sprengmidler. Stoffet er nå tatt ut av bruk på grunn av stoffets giftige egenskaper og siden produktene også er giftige og miljøfarlig
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Edward Howard (1800). «On a New Fulminating Mercury». Philosophical Transactions of the Royal Society of London. 90 (1): 204–238. doi:10.1098/rstl.1800.0012.
- ^ W. E. Garner & H. R. Hailes (1933). «Thermal decomposition and detonation of mercury fulminate» (PDF). Proceedings of the Royal Society of London. 139 (1–3): 1–40. Bibcode:1933CP....334..128S. doi:10.1098/rspa.1933.0040. Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 11. mars 2013.