Klostergata 24 (Moss)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Klostergata 24 fra forsiden i nyere tid

Klostergata 24 har sin beliggenhet i Moss hvor formålet for adressen er bolig, etter reguleringsplanen i 2005[1]. I dag er huset vernet etter BPL (Plan- og bygningsloven). Vernedatoen for huset var 2018-01-04. Det skjedde en ombygging av huset etter sefrakregistering i 1986. Klostergata fikk sitt navn siden den første delen av etappen fra Moss til Værne kloster i Rygge starter her. I tillegg var Klostergata tidligere en del en vei kalt Kongeveien. Denne veien strakte seg helt fra Oslo til København og var svært viktig for varetransport, spredning av nyheter og kulturimpulser. Denne gata som huset lå i var en tidligere håndverkergate. På grunn av den industrielle revolusjonen i Norge ble det en endring i arbeidsmønsteret. Dette resulterte i at mange flyttet fra bygda og inn til byen. Dette kan ha vært en grunn til at det ble etter hvert ble for eksempel to slakterforeninger i Moss by. I denne gata jobbet blant annet hele 8 personer i kolonial. Det vil si at i Klostergata ble det solgt varer som kom fra kolonier, som kaffe, tobakk og sukker.[2] Dette viser at globale hendelser også hadde sitt preg på denne gata.

Historie[rediger | rediger kilde]

Klostergata 24 er anslått å ha blitt bygd rundt 1900[1], og da nærmere bestemt første kvartal. Det er bebyggelse på denne adressen i 1904[3], som man kan se på et kart over Moss. Bebyggelsen stemmer ikke overens med et kart fra 1914. Dette gir indikasjoner på at det første bygget enten har blitt revet for å bygge et nytt hus eller brent ned. Det som bygger opp teorien på førstnevnte er at i 1905-10 gjennomførte Moss kommune en kvartalsregulering av Skarmyra. Dette førte til at flere eldre bebyggelser ble sanert og ny bebyggelse ble bygget i gatene rundt Skarmyra og Klostergata[4]. Huset er bygget i sveitserstil, og mange hus som ble bygget rundt denne tiden har denne stilen. Huset er lekterkledd, det vil si at et er store bol under og mindre over. Gatenummeret har ikke alltid vært lik på denne adressen. En gang etter omkring 1940-1950 ble nummeret endret fra 26 til 24. Det vil si at på gamle kart vil adressen være Klostergata 26.

I folketellinga i år 1910 står huset oppført som et "vaaningshus"[5]. I den kommunale folketellinga i år 1930 er bare gårdens eier oppført og ikke noe under "hustype".

Huset er i dag ansett som bevaringsverdig på bakgrunn av alder og knyttet til som en del av et historisk gatemiljø langs Kongeveien.[1] På et tidligere bildet av huset, ser man en slags vinterhage, som i dag har blitt til et større tilbygg i tre og mur. Huset er også pyntet med snekkerglede (utskjæringer i treverket) over og under vinduene, og ved vinterhagen. (kreditering: Østfold Fylkes Bildeakriv, bilde 26).

Beboere[rediger | rediger kilde]

Fra folketellinga i 1910 finner vi at familien Texnæs bodde i huset, med to tjenestepiker[6]. Hovedforsørgeren for familien var Karl H. Texnæs. Han var garveri-mester og eide en garverifortetning i klostergata 6. Han var gift med Karen Gundbjørg Texnæs, og sammen hadde dem barna Helle og Dordi Texnæs. Karl H. Texnæs skal ha vært en stormann i Moss. Han var både med i bystyret som viseordfører[7], og var en av grunnleggeren av Moss Motorbåtforening[8]. I 1928 skal han ha kjøpt en lærfabrikk i Drøbak, hvor han og resten av hans familie da flyttet.[9]

I 1928 var det, ifølge et panteregister, en tannlege Arne Arnesen som kjøpte huset for 25.000 kr. Et år seinere, i 1929, solgte han huset for 22.500 kr.[10] I 1929 ble Europa hardt rammet av den økonomiske verdenskrisen, kjent som børskrakket i 1929. Det førte til nedgang i økonomien, som kan ha vært en grunn til at huset sank med 2.500 kr på to år.

Etter det skal familien Smerthu ha tatt over huset, ifølge folketellingen i 1930[11]. De bodde tidligere i Kongens gate 29. Familien Smerthu besto av hovedforsørgeren Thorvald Smerthu, hans kone Kristine Mathilde Smerthu og deres barn Sara Helene Smertu og Ruth Smerthu[12]. Thorvald Smerthu jobbet som vognmann.

Familien leide ut flere deler av huset. Sammen med Smerthu bodde ekteparet Per og Karin Trandem, som nylig hadde flyttet til Moss. Med Smerthu og Trandem bodde også Paul Kjellerø. Paul var ugift og arbeidet som ekspeditør for "Moss Droscheieres innkjøpslag". I den andre utleiedelen skal Ingerid Haralda Paulsen, som også var ugift ha bodd. Hun arbeidet som korkskjærerske for Helly Hansen[12]. Hun hadde to år tidligere bodd i Klostergata 28, altså dagens nr. 26.

Dette huset har vært hjem til flere "store" og rike familier, i henholdsvis Texnæs og Smerthu. Begge hadde forretninger som de selv drev i denne gaten. I tillegg hadde Texnæs familien to tjenestepiker, som viser at denne familien hadde en sterk økonomi. Klostergata var kjent som en håndverkergate, men likevel så fantes det rike familier som bodde der. Mange som bodde i Klostergata hadde utdanning og eide egne forretninger.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Kulturminnesøk. «Kulturminnesøk». www.kulturminnesok.no. Besøkt 10. september 2019. 
  2. ^ «Klostergata som en «håndsverksgate» i 1891.». www.mosshistorielag.no. Besøkt 8. oktober 2019. 
  3. ^ «FINN kart - en ledende norsk karttjeneste». FINN.no. Besøkt 10. september 2019. 
  4. ^ «Klostergata som en «håndsverksgate» i 1891.». www.mosshistorielag.org. Besøkt 10. september 2019. 
  5. ^ «0036 Klostergate 26 - 009 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1910 for 0104 Moss kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 18. september 2019. 
  6. ^ «001 Karl H. Texnæs - 01 - 0036 Klostergate 26 - 009 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1910 for 0104 Moss kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 17. september 2019. 
  7. ^ «Moss bystyre» (PDF). 1911: 11. Arkivert fra originalen (PDF) 15. oktober 2019. Besøkt 17. september 2019 – via Moss kommune. «Garvermester Karl H. Texnæs, viceordfører» 
  8. ^ «Moss Motorbåtforening > Om oss > Historie > Historie». www.betongen.no. Arkivert fra originalen 8. oktober 2019. Besøkt 17. september 2019. 
  9. ^ «Minner om en lykkelig barndom fra Jacob Ihlen» (PDF). Pensjonistnytt.no. Mars 2004. s. 6. «garverimester Karl H. Texnæs, fra Moss, hadde da kjøpt Drøbak Lærfabrikk og blitt arbeidsleder i bedriften. Familien flyttet inn i den store 2 etasjes bygningen med det artige tårnværelset, rett ovenfor O.B. Hansen. Selve garveriet og Lærfabrikken lå i en stor 3 etasjes murbygning like bakenfor. Efter krigen ble alle bygningene revet for å gi plass til den store boligblokken, og nok en bedrift forsvant fra Drøbak.» 
  10. ^ «Tinglysingsmateriale: SAO, Moss byfogd, G/Ga/Gaf/L0005: Panteregister nr. VI 5, 1921-1921, s. 516-517 - Skanna arkiver - Arkivverket». media.digitalarkivet.no. Besøkt 23. september 2019. 
  11. ^ «334* Klostergt 26 - 001 Moss - Tellingskretsoversikt - Kommunal folketelling 1930 for Moss - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 17. september 2019. 
  12. ^ a b «001* - 334* Klostergt 26 - 001 Moss - Tellingskretsoversikt - Kommunal folketelling 1930 for Moss - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 17. september 2019.