Klostergata (Moss)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Klostergata
Klostergata Moss.jpg
Klostergata
Basisdata
Navn (148)
KommuneMoss
Kommunenr0104
TilstøtendeGubberogata, Fjellveien, Markveien, Scharres gate, Øvre gate, Repslagergata, Solveien og Dyreveien.


Klostergata
59°25′46″N 10°40′14″E

Klostergata (1-48) er en gate i Moss sentrum. Gaten starter der Ryggeveien slutter i krysset med Dyreveien, og slutter i krysset med Riksvei 19. Klostergata har sitt navn fra den tiden gaten var den første delen av veien fra Moss til Værne kloster i Rygge. Gaten er også en del av den tidligere veien som gikk mellom Kristiania og Fredrikshald. Den bar den gang navnet Den Fredrikshaldske Kongevei.[1] Langs gaten ligger blant annet Eldbjørgs Ballett & Dansestudio, Evangeliesenteret Bruktbutikk, Bytårnet skole og mange boliger som beregnes som kulturminner[2].

Historie[rediger | rediger kilde]

I gammel tid ble Klostergata kalt Kloften[3] eller Kløften[1]. Radet var også et tidligere navn på gaten. I 1882 fant det sted en gatenavnforandring, og navnet ble endret fra Radet til Klostergaden.[4] [5] I nyere tider har navnet blitt endret i takt med det norske språket, til Klostergaten, og senere til Klostergata, slik den heter i dag.

Klostergata holder på flere av Moss sine viktigste historier og minner. Bare i Klostergata ligger det totalt 23 kulturminner[2] , og de eldste husene er bygget på tidlig 1700-tallet.[6] Rundt den tiden var Klostergata en sentral ferdselsåre[1], og gjorde derfor gaten til et viktig område for handel og næringsvirksomhet.

Beboerne i Klostergata hadde flere forskjellige yrker og mange i Moss1800-tallet jobbet gjerne på Cellulosen, Peterson. I Klostergata alene bodde det 10 cellulosearbeidere[7]. Håndverkeryrket var svært viktig på denne tiden, og behovet for håndverkere var økende, mye på grunn av industrialiseringen som kom til Norge på denne tiden. Det var behov for folk som kunne reparere maskiner. Også etter bybrannen i 1881[1] ble det et økt behov for håndverkere i Klostergata. Alt i alt bodde det 19 forskjellige håndverkere i Klostergata som jobbet enten i byen eller i gaten.

Inntil 1957 var Klostergata en del av Riksvei 1. Gaten var prydet med en Lindetre-allé som ble fjernet i 1958.[8]

Forandringer i Klostergata[rediger | rediger kilde]

Strukturen på selve Klostergata har endret seg en god del de siste 300 årene. Klostergata er blant en av gatene i Moss som har beholdt sine gamle fasader fra 1700-tallet. Med tiden har Klostergata forandret seg og mange av trekkene fra eldre tider er visket ut. Husene er i dag det vi kaller halv-modernisert. Klostergata 5 er et eksempel på dette.[9]

Fra gammelt av var Klostergata en del av en allé som trolig gikk helt til Rygge kirke.[10] Denne alléen er ikke like tydelig i dag, men det er mulig å se spor av den uten for Malakoff videregående skole, i Dyreveien og området rundt Værne Kloster. I gammel tid var gata belagt med brostein, dette er nå fjernet og byttet ut med asfalt. Det er likevel synlig spor av også brostein i sidegaten ved Malakoff vgs.

Bygningene i Klostergata var tidligere i tre eller mur og kunne ha både 1,5 eller 2 etasjer. Senere på 1800-tallet bygde de opp til 4 etasjes bygninger som besto av mur. Det ble også innført murtvang som følge av bybrannen som var i både 1858 og 1881. Brannen i 1881 ødela kun deler av Klostergata, men utslettet blant annet bygningene i søndre Kongensgate. Brannen førte til utvidelse av gatebredden i begge gatene.[1]

Tidligere var Welhavens gate[11] en del av Klostergata.

Bygninger[rediger | rediger kilde]

Bilder av bygninger[rediger | rediger kilde]


Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e «Klostergata som en «håndsverksgate» i 1891.». www.mosshistorielag.no. Besøkt 19. september 2019. 
  2. ^ a b «Kulturminnesok.no». Besøkt 11. september 2019. 
  3. ^ «Moss Historielag: Vassbygda 1776» (PDF). Besøkt 19.09.2019. 
  4. ^ Vogt, Jørgen Herman (1946). Fra småbylivet i mos. s. 167–69. 
  5. ^ Vogt, Jørgen Herman (1970). Moss som den var. s. 96–97. 
  6. ^ «Klostergata som en «håndsverksgate» i 1891.». Besøkt 9. september 2019. 
  7. ^ «Strandsitteren nr 1». 2018. 
  8. ^ «__Moss». www.riksvei.no. Besøkt 19. september 2019. 
  9. ^ Kulturminnesøk. «Kulturminnesøk». www.kulturminnesok.no. Besøkt 19. september 2019. 
  10. ^ «Moss». Besøkt 19.09.2019. 
  11. ^ «Moss Historielag: Moss 1914 - bygningsmateriale» (PDF). Besøkt 19.09.2019.