Christen Kold

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Christen Kold
Christen Kold (Lithographie 1912).jpg
Født29. mars 1816[1][2]
Thisted
Død6. april 1870[1][2] (54 år)
Dalum
Beskjeftigelse Lærer, misjonær
Nasjonalitet Danmark

Christen Mikkelsen Kold (født 29. mars 1816 i Thisted i Danmark, død 6. april 1870 i Hjallese ved Odense) var en dansk lærer, som var pioner for folkehøyskolebevegelsen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Christen Kold kom fra et fattig hjem, hvor særlig moren hadde innflytelse på barna, men hvor han fikk en sterk åndelig påvirkning. Han kom tidlig ut i virksomhet, først som skolelærer og siden som huslærer. I 1834 ble han med meget få forkunnskaper opptatt som elev ved Snedsted seminarium. Her sluttet han seg til læreren P.K. Algreen, som særlig forsøkte å påvirke elevene i kristen retning, for eksempel ved å holde små oppbyggelige forsamlinger. Kold deltok ved disse, og da han samtidig fikk han høre den fynske lekpredikanten Peter Larsen Skræppenborg, ble troslivet vakt i ham. Kort etter fikk han lese Ingemanns historiske romaner, som vakte stor begeistring hos ham; han ble henrykt over Danmarks historie.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han gikk ut av seminaret i 1836, og ble huslærer ved Solbjerg prestegård. Året etter ble han skolelærer i ØsterjølbyMors, men fikk ikke fast ansettelse, fordi han var for sterkt opptatt av religiøse forsamlinger. Han dro så til Sønderjylland, hvor han ble huslærer i forskjellige familier i Forballum. Det var her han erfarte at undervisningen var mest effektiv når den ble meddelt ved muntlig fortelling, og ikke ved leksepugging. Elevene var glade for Kolds nye undervisningsmåte, men da prost G. Koch kom til inspeksjon, og fant at barna ikke kunne Balles lærebok utenat, klaget han til biskop Tage Müller i Ribe. Da Kold nektet å bruke boken, gikk klagen videre til departementet. Fordi han nektet å bruke læreboken, kunne han heller ikke få arbeid som skolelærer.

I stedet reiste han ut som assistent for misjonæren L.D. Hass, som skulle til Lilleasia. Etter ett år som assistent for Hass, og fire år som bokbinder i Smyrna, dro han i 1847 med skip til Trieste. Herfra gikk han hjem til Thisted til fots. Da den første slesvigske krig brøt ut like etterpå, meldt han seg som frivillig, og tilbragte et år i hæren uten å komme i kamp. Deretter ble han huslærer i Søndre Felding, hvor han ble kjent med presten Birkedal.

Birkedal ble så begeisret for Kold, at han fikk ham med seg hjem til Ryslinge. I prestegården i Ryslinge grunnla Kold sin høyskole i 1851, idet han samlet 14–15 unge menn til undervisninge. Dette var begynnelsen til folkehøyskolene, som skulle sette dype spor i dansk åndsliv. I 1853 flyttet han skolen til Dalby ved Kjerteminde. Her opprettet han også en barneskole, som ble mønsteret for alle senere grundtvigske friskoler. Friskoleloven fra 1855 kom i kjølvannet av Kolds opprettelse av friskolen i Dalby. I 1862 flyttet han igjen til en større bygning i Hjallese. Året etter ble skolen også åpnet for jenter.

På skolen sin holdt Kold undervisning for gutter i fem måneder om vinteren, mens han underviste jentene i tre måneder om sommeren. Undervisningen var utelukkende muntlig, og det var svært få fag: bibelhistorie, fedrelandshistorie og verdenshistorie, geografi, litt skriving og regning. Hver time begynte med sang.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Kristen Mikkelsen Kold, biography/Kristen-Mikkelsen-Kold
  2. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb125303582

Kilder[rediger | rediger kilde]