Kjerrevei

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Kjerrevei var en vei som var farbar for hest og kjerre, i motsetning til stier og sleper, der en måtte bruke kløv.

Kjerreveier ble anlagt ettersom transportbehovet over land ble større, ofte i forbindelse med postruter og reisevirksomhet mellom landsdelene. Noen av kjerreveiene fikk status som kongeveier og er kjennetegnet av forseggjorte veikanter og velbygde broer med veibredde om lag 2 meter. Andre var det ikke så farlig med, bare lasset kom fram, og det var det bredden av veien og dybden på hullene som avgjorde. Mange gårder har hatt kjerrevei fram til våre dager.

Siden hesten gjorde fra seg i bevegelse, ble veien godt gjødslet noe som først og fremst satte spor i form av en rikholdig flora i veikantene. Planter som prøvde å vokse i sporene ble enten tråkket i stykker av hesteskoene eller kjørt ned av jernbeslåtte hjul. Når veien ble lite brukt, forsvant den raskt i vegetasjon, kanskje med bare en liten sti som minne om det som var.

I dag er der krefter i gang for å restaurere så mye som mulig av de gamle kongeveiene. Mange av dem er bygd ned eller sprengt vekk i forbindelse med utbygging av bilveier.