Hopp til innhold

Kjempelerk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kjempelerk
Blader og umodne kongler om våren.
Nomenklatur
Larix occidentalis
Nutt.
Populærnavn
kjempelerk
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseNakenfrøede planter
OrdenBartrær
FamilieFurufamilien
SlektLarix
Økologi
Habitat: skog
Utbredelse:

Kjempelerk (Larix occidentalis) er et bartre i lerkeslekta av furufamilien (Pinaceae). Det er et svært høyt tre med høythengende, åpen krone og store grener, inntil 80 meter høyt.

Arten blir 60–80 m høy, diameter inntil 150 cm. Grenene står litt oppover, men unge grener henger ofte litt på disse. Barken er oransjebrun eller rødaktig mellombrun, unge skudd med brun eller gulbrun bark, hårløse og nedhengende med knopper. De mellom- eller lysegrønne nålene er 2-5 cm lange og trekantede i snitt. De tette bladsamlingene avløses ytterst på skuddene av kortere, mer enkeltstående blader, akkurat som hos amerikalerk. Om høsten blir bladene gule og felles. Konglene inntil 4 cm lange, og slankt oppstående, mørkebrune med 40–80 åpne og nedbrettede skjell. Modnes til en rødaktig, siden mørkt rødbrun kongle på fire til seks måneder. Minner om en mindre utgave av sikkimlerkens kongler. Gamle, gråbrune kongler henger i flere år på treet.

Frøene er viktige om vinteren for mange fuglearter. Trevirket er populært for båtbygging, og treet gir også en slags terpentin. Trevirket er også populært på leirbålet i Nord-Amerika.

Arten vokser på 500–2400 meters høyde og tåler −50 °C. Utbredelsen er i det vestlige Nord-Amerika – med Britisk Columbia, Alberta, Idaho, Montana, Washington og Oregon. Det ble innført til Storbritannia i 1881, men når aldri stor høyde i parkene i Europa.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
Kjempelerk i Washington

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]