Kjønnskromosom
Kjønnskromosomer er de kromosomer som bestemmer individets kjønn.
Kjønnskromosomer hos forskjellige organismer[rediger | rediger kilde]
Kjønnskromosomene er et kromosompar der tilstedeværelsen av det ene kromosomet bestemmer kjønnet til organismen. Hos mennesket og de fleste pattedyr har individer av hankjønn to ulike kjønnskromosomer, som derfor kalles X og Y, mens individer av hunkjønn har to like, som kalles X og X. I dette XX/XY-systemet er Y-kromosomet kjønnsbestemmende. Hos fugler og hos noen andre organismer er det motsatt, og dette systemet kalles ZZ/ZW. Der har individer av hankjønn to like, Z og Z, mens individer av hunnkjønn har to ulike, W og Z, og W-kromosomet er det kjønnsbestemmende.
Kloakkdyrene, som nebbdyret, har et mer komplisert system når det gjelder kjønnskromosomer. Hos disse er det flere kromosompar som er med i kjønnsbestemmelsen. Hos nebbdyret er det 5 slike kromosompar, som gir 5 Y-kromosomer og 5 X-kromosomer, og disse 5 ulike kromosomene vil arves som en enhet fra far.[1]
Lemen har et WXY-system. W-kromosomet er et endret X-kromosom, som gjør at individet blir til en hun selv når Y-kromosomet er til stede.[2]
Hos noen organismer fins ikke kjønnskromosomer, der bestemmes kjønnet på annen måte. Dette kan for eksempel være ved hjelp av temperatur, eller andre miljøfaktorer.
Kjønnsbundet arv[rediger | rediger kilde]
Ved kjønnsbundet arv sitter gen for en egenskap eller sykdom på et av kjønnskromosomene.
Dersom genet sitter på X-kromosomet, kan en sønn arve det fra sin mor, men ikke fra sin far, siden han bare får Y-kromosomet fra faren.
Et recessivt gen er et gen som gir sykdom eller egenskap kun om det ikke er en dominant utgave av genet på det andre kromosomet i samme par. Og siden en gutt bare har ett X-kromosom, fra mor, kan en recessiv egenskap uttrykkes om det finnes på dette ene X-kromosomet. En datter må få den recessive varianten på X-kromosomene fra begge foreldre, og det er en lavere sannsynlighet for at dette skjer.
Et eksempel på slik arv er rød-grønn fargeblindhet. De to genene som gjør at vi oppfatter lys ved visse bølgelengder som røde og visse andre bølgelengder som grønne, ligger på X-kromosomet. Om det ene ikke virker, vil det være vanskelig å skille mellom disse to fargene. Døtre kan altså bare få denne tilstanden om både mor er bærer og far er fargeblind.
Andre eksempel er Duchennes muskeldystrofi og hemofili.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Frank Grützner; m.fl. «In the platypus a meiotic chain of ten sex chromosomes shares genes with the bird Z and mammal X chromosomes».
- ^ Wan-sheng Liu, Leif Eriksson og Karl Fredga. «XY Sex Reversal in the Wood Lemming is Associated with Deletion of Xp21–23 as Revealed by Chromosome Microdissection and Fluorescence in situ Hybridization».[død lenke]