Postludium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Postludium, lat. etterspill, er et klassisk musikkstykke som brukes i slutten av en gudstjeneste. Postludiet kan være basert på en koral, typisk en salmetone som er blitt brukt tidligere i gudstjenesten, men det kan også være et fritt stykke. Ofte er det en liten fuge, men det kan også ha en annen form. Før var det vanlig at menigheten forlot kirken under postludiet, men i Norge er det nå mest vanlig at man setter seg ned etter at de ni slagene med kirkeklokken er ferdige og hører på postludiet.

Stykket spilles som regel på kirkens orgel, eventuelt kan et kor eller en solist bidra sammen med orgelet. Svært ofte brukes musikkstykker som ikke kalles postludium på denne plassen i gudstjenesten. Det kan kalles «variasjoner over en salmetone fra Nordland», «partita over salmen... », toccata eller ha andre navn. Det at stykket spilles sist i gudstjenesten gjør det til et postludium.

Noen komponister som har kalt sine komposisjoner for Postludium[rediger | rediger kilde]

  • Kjell Habbestad: Postludium over «Der sola renn i himmelrand» 2006
  • G. W. Körner: Postludium over «Nu takker alle Gud» arrangert av V. Aamodt

Se også[rediger | rediger kilde]