Kinntann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Kinntenner er en fellesbetegnelse på tennene som ligger bak hjørnetennene i munnhulen. De er den mest kompliserte tanntypen i munnen med flere tannspisser og røtter.

Kinntennene deles inn i forjeksler (premolarer) og jeksler (molarer).

Antallet av de to typene kinntenner varierer mellom artene. Hos rovdyr utgjøre siste forjeksel i hver halvdel av overkjeven og første jeksel i hver halvdel av underkjeven et kutte-/skjæreredskap som samlet kalles rovtenner.[1]

Jeksler hos andre pattedyr[rediger | rediger kilde]

Kinntenner fra gris viser svinefamiliens ekstremt buenodonte («kulete») tenner

Det finnes mange former for jeksler hos forskjellige pattedyr, hver med sitt spesielle navn:[2]

  • Tribosphenisk: Denne typen tenner er den primitive fasongen på kjinntenner hos pattedyr, men finnes i dag bare som i melketenner hos nebbdyr.[3] Den øvre tanna ser har tre pigger på rad, den nedre to pigger samt en litt til siden, slik at øver og nedre tann passer i hverandre.
  • Quadrate: Fire spisser er arrangert mer eller mindre i en firkant, en femte spiss kan forekomme. Denne typen tenner finnes hos menneske og andre altetere.
  • Bunodont: I stedet for å være spisse er forhøyningene på tennene avrundede. Hele tanna er dekket av tannemalje. Bunodonte tenner har gjerne et quadrate-mønster, som hos menneske, piggsvin og bjørn. Svin har en ekstrem utgave av buenodonte tenner.
  • Hypsodont: Mye emalje og dentin stikker opp over tannkjøttet og nerven. Denne type tenner finnes gjerne hos dyr som sliter tennene hardt, slik som hest.
  • Zalambdodont: Dentin og emalje ligger i lameller, som slites forskjellig og danner riller. Tennene har to forhøyde riller som møtes i en vinkel, som den greske bokstaven lamda (en opp-ned V). Finnes i dag kunn hos furespissmus og gullmoldvarper.
  • Dilambdodont: Som Zamblodont, men det er to lambdaer på rekke (som en W i stedet for en V), finnes hos spissmus, muldvarper og mange insektspisende flaggermus.
  • Lophodont: Tanna har få men kraftige riller på tvers av tannrekka.
  • Selenodont: Tanna har en halvmåneformet rille eller riller. Slike tenner finnes hos kvegdyr og hjortedyr.[1]
  • Loxodont: Tanna har en serie skråstilte, parallelle riller på overflaten. Afrikanske elefanter, slekten Loxodonta har fått navnet sitt på grunn av sine loxodonte tenner. Tilsvarende tenner finnes hos enkelte gnagere, blant annet flodsvin.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Fosse, G. «Tenner og tannbestemmelse hos vanlige norske pattedyr». Naturhistorisk museum, UiO. Besøkt 6. august 2013. 
  2. ^ Myers, P., R. Espinosa, C. S. Parr, T. Jones, G. S. Hammond, & T. A. Dewey. «The Diversity of Cheek Teeth». Animal Diversity Web. University of Michigan, Museum of Zoology. Besøkt 6. august 2013. 
  3. ^ Davis, Brian M. (2011). «Evolution of the Tribosphenic Molar Pattern in Early Mammals, with Comments on the “Dual-Origin” Hypothesis» (PDF). Journal of Mammalian Evolution. 18 (4): 227–244. doi:10.1007/s10914-011-9168-8. Besøkt 6. august 2013.