Kavringen fyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°53′59,316″N 10°43′19,340″Ø

Kavringen fyr
Kavringen lighthouse.jpg
Kavringen fyr
FylkeOslo
KommuneOslo
Opprettet1892
Fyrlistenummer
Fyrtårn
Høyde19
Byggematerialebindingsverk med bordkledning
Fyrlys
Lyskaraktergruppeokkulterende med 3 formørkelser
Lysstyrke1900
Lyshøyde11,7
Lysvidde10,6
Status
Avbemannet1956

Kavringen fyr
59°53′59″N 10°43′19″E

Kavringen fyr ble bygget i 1892 og ligger på Søndre Kavringdynge i den vestre innseilingsleden til Oslo havn.

Historie[rediger | rediger kilde]

Inntil 1892 var det bare to fyr i Oslo havn; Heggholmen i det såkalte Skipsløpet (midtre løp) fra 1826/1876 og Dyna i vestre løp fra 1875. Skipsløpet var fra gammelt av hovedinnseilingesleden til Oslo havn, men mot slutten av forrige århundre begynte større skip å foretrekke vestre løp forbi Dyna fyr, videre mellom Kavringen og Hovedøya og rundt Vippetangen og inn til Bjørvika. Da så dampskipet DS «Norge» grunnstøtte ved Kavringen i 1890, ble det reist krav om bedre belysning i vestre løp. Havnekommisjonens budsjettforslag for 1891 inneholdt en detaljert plan for forbedring av belysningen i de enkelte innseilingsleder. Tre fyr ble vedtatt bygget: Stangskjærrabben i Skipsløpet, og Kavringen og Vippetangen i vestre løp.

Byggearbeidene på Kavringen fyr kom i gang i april 1891, og fyret ble ferdigstilt og satt i drift 1. august 1892. Fyret ble pusset opp utvendig til 100-årsdagen i 1992.

Oslos tidskapsel med hilsener til fremtiden står inne i Kavringen fyr.

Vokter tidskapselen[rediger | rediger kilde]

St. Hallvards dag, 15. mai 2000, ble en tidskapsel av titan boltet fast inne i fyret. Kapselen er utformet som en kopi av lyktehusdelen på Kavringen fyr, og den inneholder brev og hilsener til fremtiden fra Oslos borgere.Disse hilsener ble samlet inn i som en del av markeringen av Oslos 1000-årsjubileum. Den kan først åpnes i år 3000.

Bygning[rediger | rediger kilde]

Fundamentet på Kavringen fyr består av en åttekantet betongblokk som er støpt direkte på fjell (dybde -3,25m), og en overvannsmur av hugget granitt. Tårnet er bygget av bindingsverk og er bordkledt. Det var opprinnelig rødmalt, men er i dag hvitt med et rødt belte. Tårn og lyktehus er senere kledt med plastbelagte, galvaniserte plater. Et galleri er anbragt rundt fyrlykta. Tårnets høyde til og med fløyspissen er 19 meter, og fyrlyktas brennpunktshøyde er 11,7 meter over OHV-null.

Fyrlykta er konstruert av jern og bekledt med kobberplater. Fyrlyset var fra først av en såkalt Lytts petroleumslampe med linseapparat med rotør av 6. orden. Fyret ble i 1928 forsterket med et linsesett mot hovedinnseilingen, og i 1932 gikk man over til elektrisk drift. Det var fyrvokteren på Dyna som hadde ansvaret for fyret inntil 1956 da fyrene i vestre løp ble automatisert og fyrvokterstillingen inndratt.

Fyrlyset[rediger | rediger kilde]

Fyrlysets karakter i dag er gruppeokkulterende med 3 formørkelser, det vil si fast lys som avbrytes av en gruppe på 3 formørkelser etter hverandre. Fyrlyset har 3 hvite, 2 røde og 2 grønne sektorer og lyser slik:

  1. Grønt fra 44o til 63o midt mellom Nakkholmen og staken på Koppernaglegrunnen,
  2. hvitt derfra til 75o sønnenom Herbern,
  3. rødt derfra til 94o nordenom Skurvegrunnen,
  4. hvitt derfra til 211o vestenom Østre Kavringdynga,
  5. grønt derfra til 240o sønnenom Østre Kavringdynga,
  6. hvitt derfra til 266o nordenom Tingvallagrunnen lysbøye og
  7. rødt derfra til 44o.

Hvit sektor lyser over rent farvann, mens rød og grønn sektor lyser over urent farvann. Lysgrensene er oppgitt rettvisende og fra sjøen (i retning mot lyset) i grader fra 0 til 360 med retningen Nord som 0 og videre med sola til 360. Lysvidden er 10,6 nautiske mil for hvit, 8,0 nautiske mil for rød og 6,7 nautiske mil for grønn sektor. 1 nautisk mil er 1852 meter.

Lysstyrken er 1900 candela for hvit, 475 candela for rød og 235 candela for grønn sektor. Brenningstiden er fra 1.7. til 10.6.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Oslo havnevesens brosjyre om Kavringen fyr, utgitt til 100-årsjubileet 1992.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]