Kaufhaus Jonaß

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kaufhaus Jonaß
Beliggenhet
LandTyskland[1]
StedBerlin
Historiske fakta
Eier(e)Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (19421945)
ArkitektGustav Bauer
StilretningNy saklighet
Påbegynt1928
Ferdigstilt1929
Kart
Kaufhaus Jonaß
52°31′39″N 13°24′56″Ø

Kaufhaus Jonaß (også skrevet som Kaufhaus Jonas ) i Berlin ble i 1929 åpnet som det første varehus hvor man kunne handle på kreditt. Bygningen ble oppført i årene 1928-1929. Etter nazistenes beslagleggelse av bygningen tjente den som kontor for Hitlerjugend og senere som sentral for Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (SED). I den vernede bygningen finnes fra 2010 en medlemsklubb for kunstnere, presse- og mediefolk, Soho House, som også driver hotell.

Beliggenhet[rediger | rediger kilde]

Bygningen finnes i ytterkanten av Kollwitzkiez (Kollwitzkvarteret) i Prenzlauer Berg i bydelen Pankow, på hjørnet av Torstraße og Prenzlauer Allee.

Historie[rediger | rediger kilde]

Starten i 1920-årene[rediger | rediger kilde]

-Jonass hjelper, med medlemskortet

Aksjeselskapet Jonas ble grunnlagt i 1889. Det hadde sitt største varehus i Belle-Alliancestrasse 7 i Berlin, i det såkalte Berliner Telefunkenhaus. Den jødiske kjøpmann Hermann Golluber, som eide selskapet, hadde kjøpt tomten til det som fra 1828 var et ekserser- og ridehus. Deretter ble det nye varehuset oppført på tomten. Arkitekter var Gustav Bauer og Siegfried Friedländer. Stilen kalles Neue Sachlichkeit, forøvrig i stålkonstruksjoner. De to nederste etasjer ble kledt med naturstein, mens etasjene over ble utført med pusset fasade. I tillegg ble det bygget en loftsetasje med restaurant. Det var fremfor alt befolkningen i den nærliggende Scheunenviertel, et boligområde som besto av en i stor grad jødisk befolkning, som benyttet seg av kredittvarehuset med over 15 000 m2 salgsflate. Med et medlemskort kunne kundene betale en firedel med det samme og resten over fire måneder. Hermann Golluber og hans jødiske forretningspartner, Hugo Haller, ledet selskapet.

Under nasjonalsosialismen[rediger | rediger kilde]

Etter 1933 tok Golluber og Haller inn to ikke-jødiske ansatte i bedriftsledelsen for å unngå at nazistene beslagla eiendommen. Begge de to gründerne ble imidlertid trengt ut av selskapet. Golluber flyktet i 1939 til USA, hvor han kort tid etter døde.

Kaufhaus Jonas flyttet i 1934 fra bygningen og til det såkalte Aleksanderhaus tegnet av Peter Behrens. Selskapet ble oppløst i mai 1945.

De nye eierne stengte bygningen som varehus og solgte det i 1942 til NSDAP, som brukte det til hovedkvarter for Hitlerjugend. Reichsjugenführer Artur Axmann residerte i bygningen, som var en del av den daværende bydelen Mitte.

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Da den andre verdenskrigen var over ble bygningen overdratt til staten og hovedkvarter for SPD. Etter at SPD ble slått sammen med KPD til SED, ble bygningen i 1946 hovedkvarter for SEDs sentralkomite og ble kalt Haus der Einheit. De som flyttet inn i bygningen var politbyrået til SED under ledelse av general- og senere førstesekretær Walter Ulbricht, og dermed DDRs maktsentrum. Under opprøret 17. juni 1953 ble bl.a. Haus der Einheit omringet og angrepet av arbeidere.

Fra 1959 til 1990 ble bygningen brukt av Institut für Marxismus-Leninismus. Herfra ble i 1960-årene den største tyskspråklige utgaven av Marx og Engels' samlede verker utgitt.

Kontoret til den første og siste president i DDR, Wilhelm Pieck ble beholdt som museum. Selv som president beholdt snekkeren Pieck en rekke av sine gamle verktøy på sitt kontor. To minnetavler på bygningen ble oppført til ære for Pieck og Otto Grotewohl.

Etter gjenforeningen[rediger | rediger kilde]

Etter Tysklands gjenforening ble institusjonene oppløst og dokumentene overført til Bundesarchiv. Bygningen ble 1996 overdratt til et jødisk arvesameie og sto tom til 1995. Planer for å nytte huset som hotell og kontorer kunne ikke gjennomføres og arvingene la derfor bygningen ut for salg.

Soho Club Berlin[rediger | rediger kilde]

Den tysk-britiske investorgruppen Cresco Capital kjøpte bygningen i 2004 for 9 millioner euro. Arkitektfirmaet JSK i Berlin fikk oppdraget med å renovere den vernede bygningen for den britiske medlemsklubben Soho House. Etter å ha brukt 30 millioner euro ble bygningen ferdig i 2010. Her finnes kombinerte bo- og arbeidsmuligheter for kunstnere, journalister, regissører og ledere i medievirksomheter. Hverken kontoret til Wilhelm Pieck eller de tre første etasjene er offentlig tilgjengelige. Disse lokalene brukes til konferanser, rekreasjon og bespisning. Minnetavlene er fjernet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ (på de, en, fr, es, it) archINFORM, OCLC 45382278, archINFORM project ID 20039, Wikidata Q265049, https://www.archinform.net/index.htm 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]