Kassiopeia (gresk mytologi)
- Denne artikkelen handler om den mytologiske dronning Kassiopeia. For stjernebildet, se Kassiopeia
Kassiopeia var ifølge gresk mytologi en dronning av Aithiopa (Etiopia). Hun var gift med kong Kefevs og mor til Andromeda. Hun er beskrevet som arrogant og forfengelig, noe som også ledet til hennes fall.
Avstamning[rediger | rediger kilde]
Hennes bakgrunn er uklart beskrevet i de mytologiske tekstene. Den romerske dikteren Nonnos (400-tallet e.Kr.) omtaler henne som en nymfe i sitt verk Dionysiaca[1], mens forfatteren Stefan fra Bysants navngir henne i sitt verk Ethnica som Iope, datter av Hellen, den eponymiske stamfaren for alle hellenere.[2]
I mytologien[rediger | rediger kilde]
Kassiopeia skrøt av at hennes datter, kanskje også hun selv, var vakrere enn nereidene. Dette irriterte havguden Poseidon som oppfattet det som hybris, hovmod, og han ønsket derfor å straffe Aithiopia.[3] Noen kilder oppgir at Poseidon sendte en flodbølge mot landet.[4] Mer vanlig er fortellingen om at han sendte havmonsteret Cetus for å straffe dem.
Kefevs og Kassiopeia oppsøkte oraklet i Ammon for å høre hvordan de kunne bli kvitt Cetus, og fikk til svar at den eneste utveien var å ofre datteren Andromeda til havmonsteret. Andromeda ble lenket til en klippe ved havet og overlatt til Cetus. Samtidig med Cetus kom også helten Persevs forbi. Han drepte havmonsteret og befridde Andromeda.[4] Persevs giftet seg senere med henne.
Poseidon ville ikke at Kassiopeia skulle slippe unna straffen. Han plasserte henne på himmelen som et stjernebilde bundet til sin tronstol. Hun ble plassert slik at hun dreier rundt polstjernen med hodet ned halve tiden.[5][6][7]
Stjernebildet[rediger | rediger kilde]
Stjernebildet Kassiopeia på den nordlige stjernehimmelen er synlig året rundt nord for 35 grader nord.
Den etiopiske kongerekken[rediger | rediger kilde]
Ifølge den etiopiske kongelisten av 1922, utarbeidet av daværende prinsregent Haile Selassie, var Kassiopeia Etiopias hersker i 19 år, fra 1890 til 1872 F.Kr.[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Nonnus. «Dionysiaca, kap. 43, vers 146».
- ^ Stefan fra Bysants. «Ethnica, kap. 1333, vers 13».
- ^ Apollodorus. «Bibliotheca, 2.4.3.». Perseus.
- ^ a b «Poseidon, god of the sea, floods and earthquakes - Greek Gods, Mythology of Ancient Greece». www.greek-gods.org.
- ^ Anne Wright. «Constellations - Cassiopeia». Constellations of Words.
- ^ Gaius Julius Hyginus. «De Astronomica, 2.10».
- ^ Aratus. «Phaenomena». s. 187.
- ^ C. F. Rey (1927). In The Country Of The Blue Nile. The Camelot Press Limited. s. 265.