Kefevs
Kefevs var ifølge gresk mytologi navnet på to herskere, farfar og barnebarn, i antikkens Aethiopia, der dagens Etiopia ligger.
Kefevs’ avstamning er usikker. Han kan ha vært sønn av Belus[1][2], Agenor[3] eller Agenors sønn Phoenix[4] Hvis Belus var hans far, så var Akiroe, datter av Nilus, hans mor, og hans brødre var Danaus, Aegyptus og Fineus.
I mytologien[rediger | rediger kilde]
Kefevs er kjent gjennom legenden om Persevs og Andromeda. Han var gift med Kassiopeia og far til Andromeda, som var forlovet med sin onkel, Kefevs’ bror, Finevs. Kefevs kongerike er noen ganger beskrevet som Aethiopa (Etiopia), men også Jaffa (Joppa) i Fønikia.
Kassiopeia skrøt av at hennes datter Andromeda var vakrere enn nereidene, og dette irriterte både havnymfene og havguden Poseidon. I den greske mytologiens regler for omgang med gudene skulle man vokte seg vel for hybris, hovmod, som går ut over grensene som gudene har satt for menneskelige handlinger. Som hevn for denne hybris sendte Poseidon en flom over Aethiopia og et havmonster (Cetus) som plaget folket. Kefevs rådspurte oraklet i Ammon som sa at forbannelsen ikke opphørte før datteren Andromeda ble ofret til Cetus. Andromeda ble lenket fast til en klippe ved havet som offer, men tilfeldighetene gjorde at idet Cetus dukket opp kom også helten Persevs forbi etter å ha drept gorgonen Medusa. Han drepte Cetus og befridde Andromeda. Etter at han også tok livet av frieren Finevs, giftet Persevs seg med Andromeda[5][6]
Hos Hyginus heter Andromedas forlovede Agenor.[7]
Etter å ha vært hos kongen i Aithiopia i ett år dro Persevs og Andromeda til hans hjemsted Serifos i Hellas. Kefevs, som ikke hadde noen andre etterkommere, hadde da en avtale om å få adoptere sitt første barnebarn, Perses og gjøre ham til sin etterfølger.
På stjernehimmelen[rediger | rediger kilde]
Kefevs ble, i den greske mytologiens tradisjon, etter sin død plassert på stjernehimmelen som stjernebildet Kefeus. Det er et av de 48 stjernebildene som ble beskrevet av den gresk/romersk/egyptiske astronomen Klaudios Ptolemaios i det 2. århundre e.Kr.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Herodot. Historie, bok 7, kap. 61.
- ^ Pseudo-Apollodorus. Bibliotheca, 2.1.3.
- ^ Nennus: Dionysiaca, 2.682–683
- ^ Hyginus. De Astronomica,2.9.1.
- ^ Nanna Lindefjeld-Hauge (1989). Antikkens helter og guder. Cappelen. s. 143. ISBN 82-02-11443-8.
- ^ Ovid (1989). Ovids forvandlinger (dansk). Oversatt av Otto Steen Due. Centrum. s. 149 (bok 5, vers 210–235). ISBN 87-583-0524-6.
- ^ Hyginus, Fabulae 64