Karolos Papoulias

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Karolos Papoulias

Karolos Papoulias (gresk: Κάρολος Παπούλιας; født 4. juni 1929 i Ioannina i Hellas) var president i Hellas fra 2005 til 2015. Han var utenriksminister fra 1985 til 1989 og fra 1993 til 1996. Papoulias har vært medlem av det greske parlamentet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Som fjortenårig sluttet han seg i 1943 til partisanene i den greske folkefrigjøringshær[trenger referanse], som kjempet i hans hjemtrakter i Epirus, nær grensen mot Albania, mot det italienske okkupasjonsregime og den tyske Wehrmacht.

Han studerte jus ved Universitetet i Athen. Under det greske militærdiktatur (1967–1974) fant Papoulias asyl i Tyskland, der han engasjerte seg som medarbeider for Deutsche Welles greske program mot militærregimet i hjemlandet. Her fortsatte han sine studier ved Universitetet i Köln, og tok doktorgraden under navnet Karl Papulias[1] under Gerhard Kegel. Tema for doktoravhandlingen var Erwerb und Verlust des unmittelbaren Besitzes im griechischen und deutschen Recht.[2]

Rikspolitiker[rediger | rediger kilde]

Før han ble president jobbet han i en lang periode i utenriksdepartementet. I 1980 spilte han en nøkkelrolle da han prøvde å få til en varig løsning på konflikten mellom Israel og Palestina.[trenger referanse]

Den 12. desember 2004 ble han nominert til presidentembetet av statsminister Kostas Karamanlis fra partiet Nytt demokrati.[trenger referanse] Den 8. februar 2005 ble han valgt med et overveldende flertall i det greske parlamentet med 279 av 300 stemmer. Presidenter i Hellas sitter i en periode på fem år. Han tiltrådte som landets sjuende president den 12. mars 2005. Han etterfulgte Konstantinos Stefanopoulos som president.

Han la særlig vekt på etableringen av sterke handelsforbindelser med land i den arabiske verden og han oppnådde blant annet en normalisering av forbindelsene mellom Hellas og Egypt.[trenger referanse] Han fikk også etablert et tredelt samarbeid mellom Iran, Armenia og Hellas.[trenger referanse] I løpet av sine år i UD hadde han flere titalls samtaler med totalt 12 forskjellige tyrkiske utenriksministre og var svært opptatt med det kontinuerlige og vanskelige arbeidet med å normalisere handelsforbindelsene mellom Tyrkia og Hellas.[trenger referanse] Dette arbeidet førte til signeringen av Papoulias-Yılmaz-notatet i 1988.[trenger referanse]

Han fratrådte som president i 2015.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Mark Mazower: Griechenland unter Hitler. Das Leben während der deutschen Besatzung (1941–1944). Aus dem Englischen von Anne Emmert, Jörn Pinnow und Ursel Schäfer, Verlag S. Fischer, Frankfurt am Main 2016, ISBN 978-3-10-002507-4.
  • Heinz A. Richter: Griechenland zwischen Revolution und Konterrevolution. (1936–1946). Europäische Verlagsanstalt, Frankfurt am Main 1973, ISBN 3-434-00193-X.
  • Martin Seckendorf (utg.): Die Okkupationspolitik des deutschen Faschismus in Jugoslawien, Griechenland, Albanien, Italien und Ungarn (1941–1945) (= Europa unterm Hakenkreuz. Bd. 6). Hüthig Verlagsgemeinschaft, Berlin u. a. 1992, ISBN 3-8226-1892-6.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]