Karl Lärka

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Karl Lärka
Karl-larka-selfportrait.jpg
Karl Lärka og Olspers Olson 1920
Født24. juli 1892[1][2]Rediger på Wikidata
Solleröns församling[1]Rediger på Wikidata
Død2. juni 1981[1][2]Rediger på Wikidata (88 år)
Mora församling[1]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Brunnsviks folkhögskola, Kungliga Tekniska högskolanRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Fotograf, bonde, filmregissørRediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata

Karl Lärka (født 24. juli 1892Sollerön, død 2. juni 1981) var en av Sveriges mest betydningsfulle dokumentarfotografer på 1900-tallet.[3] Karl Lärkas store engasjement lå i å dokumentere for ettertiden den kulturen han så var i ferd med å forsvinne, Siljanbygdens bondekultur med jordbruk og skogsbruk, mennesker og historier. Han fotograferte mest i årene 1916-34, og kombinerte dette med foredragsturneer om Siljansbygden. Han dokumenterte også mange eldre mennesker historier, og var meget aktiv i bevegelsen for bevaring av kulturbygdene, som oppstod i Sverige på 1920-tallet, hembygdsrörelsen. Drøyt 4 200 av Lärkas glassplater er i dag arkivert i Mora bygdearkiv.

Karl Lärka som fotograf[rediger | rediger kilde]

Bygdegate i Östnor.
Foto: Karl Lärka/Mora Bygdearkiv

Karl Lärkas bilder er preget av hans sterke engasjement for å dokumentere en kultur som var i ferd med å forsvinne. Han skildrer mennesker i arbeid, som bruker jorden eller skogen, bygger hus, vasker, lager mat eller poserer med arbeidshester. Han skildrer bryllup, husbygging og interiører med en sterk følelse for bildekomposisjon og kvalitet.

Lärkas portretter har tydelig dokumentariske trekk. Menneskene avbildes i sin hverdag, ofte i positurer og med tilbehør de selv har valgt.[4] De avviker markant mot den tidens studioportretter, som ofte var tilrettelagte portretter der folk kledde seg opp og skulle stå på en bestemt måte. Karl Lärka er med sin tilknytning til arbeiderbevegelsen kjent som en "demokratisk fotograf".[5] Han lot personene selv bestemme hvordan de skulle fremstå på bildet, om de skulle smile og hvordan de skulle være kledd. Lärkas dokumentariske arbeidsmetoder er også tydelige i hans nedtegnelser av eldre menneskers historier, en metode han kombinert med fotograferingen.[6]


I løpet av Karl Lärkas tid som fotograf gjennomgikk den fotografiske teknikken en rivende utvikling. På begynnelsen av 1900-tallet var den fotografiske filmen ikke oppfunnet, og som negativmateriale brukte man plater av glass, glassplater, dekket med lysfølsom emulsjon. Bildene ble deretter kopiert over på lysfølsomt papir ved kontaktkopiering, der glassplaten ble lagt oppå papiret og belyst.

Karl Lärka anskaffet sitt første kamera da han gikk på folkehøyskole. Senere gikk han over til et amerikansk kamera for større formater, som han kjøpte av en handelsmann som hadde tenkt å bruke det selv til å fotografere tyver i sin forretning på Sollerön.[7] Han eksperimenterte tidlig med egne blandinger av magnesium og kaliumpermanganat for blitzfotografering[8] og gjorde "omvendte" forstørrelser før forstørrelsesapparatene kom, ved å belyse fotopapiret gjennom kameralinsen. Når han senere fikk tilgang til forstørrelsesapparat, kopierte Lärka over bilder til finkornet spesialfilm for å kunne vise bilder i sitt skioptikonapparat (en forgjenger til lysbildefremviseren) på sina foredrag.[9]

Kameraene han arbeidet med, var et amerikansk storformatkamera for glassplater av formatet 13x18 tommer (33x46 cm) (Thornton-Pickard Snap-Shot, 1-1/80 sek), objektiv Aplanat B no 4 fra E Suter, Basel og separat hullblander (1:4 eller 1:8).[10] Han brukte også tre mindre belgkameraer for formatet 10x15 cm. På sine eldre dager, da han hadde sluttet å fotografere profesjonelt, skaffet han et småbildekamera og tok både fargebilder og svart/hvitt-bilder.[11]

Barndom og oppvekst[rediger | rediger kilde]

Karl Lärka ble født i 1892 i Gruddbo på Sollerön. 13 år gammel fikk han undervisning av Uno Stadius som hadde folkehøyskole på Sollerön. Han innprentet betydningen av å dokumentere det han iakttok av kultur og historie.[12] Familien hadde økonomiske bekymringer, noe som førte til at Karls far tok livet av seg i 1906. Denne hendelsen rammet Karl påtakelig, da han måtte påta seg en del av forsørgeransvaret gjennom skogsarbeid og arbeid på gården.[13] Dermed var det først etter avtjent verneplikt han kunne begynne å legge egne planer for framtiden. Han tenkte på å bli byggmester og var en dyktig tegner, men hadde ikke økonomi til å gå i gang med slike studier. I 1915 begynte han i stedet sin utdannelse ved Bachmanska slöjdskolan i Hedemora. Der ble Karl Lärka kjent med rådmann Lars Trotzig, som oppfattet Lärkas begavelse og forsøkte å hjelpe ham til å få friplass på Kungliga Tekniska högskolan i Stockholm.[14]

Karl Lärka og Johan Öhman på Brunnsviks folkhögskola, 1915.
Foto: Karl Lärka/Mora Bygdearkiv

Via kontaktene med Trotzig og senere Anders Zorn kom Lärka til å arbeide med restaurering av flere bygg. Han dokumenterte flere av dem, bl.a. restaureringen av Zorns Gammelgård. Lärkas på selv å utdanne seg til byggmester, mislyktes. Trotzig greide ikke å skaffe ham friplass. I stedet gikk Karl Lärka vinterkurs på Brunnsviks folkhögskola 1915-1917, der han ble god venn med kurskollegaen Dan Andersson.[15]

Inspirert av en annen kurskamerat, Johan Öhman, begynte Karl Lärka sammen med Öhman å fotografere bondekulturen på Sollerön. Ved å ta betalt for portrettbilder av studiekolleger, kunne Lärka etter hvert kjøpe sitt første eget kamera, et Agfa av enkel modell.

Oppdragsarbeider og foredragsturneer[rediger | rediger kilde]

Etter kursene på Brunnsvik tok Lärka oppdrag som fotograf i ulike dokumentarsammenhenger. I 1919 fikk han i oppdrag av Dalarnas hembygdsförbund å dokumentere personer i Finngruvans by i Venjan. Selve prosjektet inngikk i en rasebiologisk undersøkelse. Lärkas egne synspunkter på rasebiologi er det ikke skrevet mye om. Det man vet, er at han ikke var så interessert i kategoriseringen av "dalfolket" i lang- og kortskaller, men heller lyttet til mennenes historier.[16] Han var også kjent for sin respektløshet overfor overordnede,[17][18] og tok et velkjent bilde av vennen Dan Andersson der han driver gjøn med de stockholmske etnologene i prosjektet.[19]

Karl Lärka forsøkte selv å få Nordiska museet til å foreta en inventering av Sollerö socken og forsøkte å få midler til å sammenstille sine egne nedtegnelser og fotografier. Han lyktes imidlertid ikke med noe av dette. Karl Lärka ble anerkjent som en dyktig fotograf, men det skulle ta mye lengre tid før hans sterke engasjement for å bevare og dokumentere Siljansbygdens bondekultur, fikk sin anerkjennelse.

Lärka begynte nå også sine foredragsturneer. De begynte som visninger for venner og bekjente i bygdene omkring Siljan, ved hjelp av et såkalt skioptikon.[20] For mange besøkende var det første gang de fikk se "kino". Etter hvert vokste virksomheten, og Lärkas forelesninger inngikk etter hvert i foredragsturnéer som ble organisert fra Stockholm med en mengde forskjellige foredragsholdere. Karl Lärka reiste på 1920-tallet over hele landet, iblant sammen med spelemannen Axel Myrman.[21] Samtidig dokumenterte Lärka stadig både i skrift og med bilder, hjembygden på eget initiativ.

Axi fäbodar, 1920.
Foto: Karl Lärka/Mora Bygdearkiv

I 1924 bistod han Gustaf Ancarkrona med å fotografere malerkunst fra Dalarna i forbindelse med en kommende utstilling og en planlagt bok. Ancarkrona ble syk under arbeidet, og kom seg aldri helt, slik at det ikke ble noe av boken. Materialet ble først utgitt med en doktoravhandling av Svante Svärdström, med Lärkas fargefotografier.

Ekteskap og gravfeltet på Sollerön[rediger | rediger kilde]

Fram til 1926 bodde Karl Lärka på Lärkagården på Sollerön. I 1925 giftet han seg med Svea Romson og flyttet året etter inn i Rombogården i Östnor, som var eid av Sveas far, Erik Romson.[22] Lärka fortsatte sin foredragsvirksomhet, noe ikke alle så på med blide øyne, da de mente at en gift mann burde være hjemme og arbeide på gården. På 1930-tallet gikk Lärkas kamera i stykker, og han hadde ikke råd til å anskaffe et nytt. Dermed sluttet han å dokumentere i det omfanget han tidligere hadde gjort.[23]

Lärkas stuga på Klickbåck, Sollerön.
Foto: Karl Lärka/Mora Bygdearkiv

I forbindelse med oppdagelsen av det store vikinggravfeltet på Sollerön i 1928 ble Karl Lärka engasjert i å utforske og bevare det for ettertiden. Gravfeltet lå bare et steinkast fra huset som Karl og Svea hadde bygd seg på Klikten på Sollerön. Lärka brukte mye tid på å forsøke å beskytte området fra de forstyrrelsene som åkerbruk og steinrydding innebar.[24] Arbeidet med landbruket, engasjementet for gravfeltet og den dårlige innteknte førte til at verken økonomien eller tiden strak til for ytterligere fotografering for Lärka. Han beholdt imidlertid sitt mørkerom i alle år.[25]

Karl Lärkas svigerforeldre gikk bort i 1930-årene, og sammen med kona fikk han fullt ansvar for Rombogården, en etter forholdene stor gård med mange melkekyr, hester, griser og geiter. Paret fikk aldri egne barn, og søskenbarna fra Hofors ble dermed velkomne gjester i sommermånedene. De fulgte også med til de setrene som fremdeles ble brukt til dyrene på gården. En av disse var nettopp stugan på Klikten. I 1940-, 1950- og 1960-årene drev Karl og kona gården selv, i senere år uten hjelp og ofte med knappe ressurser. Det kunne bli både tungt og slitsomt, og Lärkas oppfinnerevner var formodentlig til god hjelp. Han hadde tidligere bygd mye av fotoutstyret selv, og utviklet tekniske løsninger for ulike typer problemer. Disse erfaringene brukte han også i gårdsarbeidet.[26]

Anerkjennelse[rediger | rediger kilde]

Karl Lärkas store anerkjennelse som dokumentarfotograf og folkelivsskildrer kom i 1964, da Zornmuseet stilte ut bildene hans.[27] Deretter fulgte en utstilling i Stockholm 1958, fulgt av flere utstillinger på 1970-tallet, blant annet en i Oslo. Mens han fremdeles levde utkom i 1974 boken Karl Lärkas Dalarna med en del av hans fotografier, men Karl var selv skuffet over kvaliteten på fotografiene. Karl Lärka døde i 1981, 89 år gammel.

Kråk-Ulof i Bäck, 1920.
Foto: Karl Lärka/Mora Bygdearkiv

De senere år er det utgitt bøker om Lärkas gjerning og person, "Karl Lärka berättar" og "Karl Lärka - Odalman, fotograf, hembygdsvårdare". Tidsskriftet Foto utnevnte i år 2000 Karl Lärka til en av 1900-tallets fremste fotografer. I 2004 ble det arrangert en utstilling i Stockholm med flere tidligere ikke viste portrettbilder fra Lärkas mest produktive år. I forbindelse med denne utstillingen utkom boken Kråk Ulof i Bäck å ana rikti fok. Fotografier av Karl Lärka 1916-1934.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Utstillinger[rediger | rediger kilde]

  • 1964 – Zornmuseet, Mora
  • 1968 – W-68-utstillingen i Rättvik
  • 1975 – Utstilling i Oslo
  • 1980 – Länssparbanken i Ludvika
  • 1981 – Posthum utstilling i Paris
  • 1992 – Kulturhuset i Mora (100-årsjubileum).
  • 20012002 – Zornmuseet, Mora (i forbindelse med utstillngen utkom boken Karl Lärka – odalman, fotograf, hembygdsvårdare).
  • 2002 – Kulturhuset Mora (110-årsjubileum).
  • 2004 – Kulturhuset i Stockholm (i forbindelse med utstilligen utkom boken 'Kråk Ulof i Bäck å ana rikti fok. Fotografier av Karl Lärka 1916-1934.)

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Eksempler på trykte verk der Karl Lärka medvirket:

  • Budkavlen (1919)
  • Med Dalälven fra källorna til havet av KE Forslund, delarna Mora og Siljan. (1921)
  • Spelmansporträtt åt Nils og Olov Andersson (19211925), Dalarnas hembygdsförbund, årgång 3.
  • Om Dan Andersson, Skeriols kamrattidning 1952 (1955) Skansvakten nr. 40
  • Fäbodminnen (1965)
  • Bilder fra skogen (1967) Dalarnas hembygdsbok
  • Fäder og fädernearv (1968) Samfundet for hembygdsvård
  • Sool-öen, Sollerö hembygdsförening 1972 (1976)
  • Karl Lärkas Dalarna (1974) Sune Jonsson
  • Karl Lärka berättar (1982) Greta Jakobsson
  • Karl Lärka – odalman-fotograf-hembygdsvårdare (2001)
  • Kråk Ulof i Bäck å ana rikti fok. Fotografier av Karl Lärka 1916-1934 (2004)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Svenskt biografiskt lexikon, https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Presentation.aspx?id=10021, Karl J Lärka, 10021
  2. ^ a b KulturNav, 9. okt. 2017, Karl Lärka, 2e81d543-beec-41d4-a14b-cbe7aa076130
  3. ^ Ifølge det svenske tidsskriftet Tidningen Foto, som i 2000 utnevnte ham til en av forrige århundres fremste fotografer
  4. ^ Wirtén, Per, i Romson, side VIII
  5. ^ Wirtén, Per, i Romson, side IX
  6. ^ Wirtén, Per, i Romson, side VII-VIII
  7. ^ Wirtén, Per, i Romson, side I
  8. ^ Sandström, side 75
  9. ^ Sandström, side 79
  10. ^ Sandström, side 27
  11. ^ Sandström, side 77
  12. ^ Sandström, side 40-41
  13. ^ Johansson, side 14
  14. ^ Sandström, side 42
  15. ^ Sandström, side 61
  16. ^ Wirtén, Per, i Romson, side III
  17. ^ Johansson, side 22
  18. ^ Wirtén, Per, i Romson, side VIII
  19. ^ Wirtén, Per, i Romson, side III
  20. ^ Sandström, side 46
  21. ^ Sandström, side 24
  22. ^ Sandström, side 29
  23. ^ Wirtén, Per, i Romson, side VI
  24. ^ Sandström, side 29-31
  25. ^ Sandström, side 56
  26. ^ Sandström, side 57-58
  27. ^ Sandström, side 67

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]