Hopp til innhold

Kapitulasjonen ved Perevolotsjna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kapitulasjonen ved Perevolotsjna
Konflikt: Store nordiske krig

Røde styrker er russere, de blå er svensker. Nederst til venstre krysser Karl XII Dnepr
Dato11. juli 1709
StedPerevolotsjna i dagens Ukraina
48°49'0,01"N 34°7'0,01"Ø
ResultatSvensk kapitulasjon uten kamp
Stridende parter
Sveriges flagg SverigeRusslands flagg Tsar-Russland
Kommandanter og ledere
Adam Ludwig LewenhauptAlexander Mensjikov
Styrker
Ca. 12 5759 000
Tap
Hele styrken tatt som krigsfangerIngen
Slag under den store nordiske krig
Pühhajoggi · Narva · Düna · Rauge · Errastfer · Hummelshof · Kliszów · Nöteborg · Dorpat · Pułtusk · Jakobstadt · Poznań · Punitz · Gemauerthof · Grodno · Fraustadt · Kalisz · Golovtsjin · Moljatitsji · Lesnaja · Poltava · Perevolotsjna · Helsingborg · Køge · Fladstrand · Gadebusch · Bender · Pälkäne · Storkyro · Hangöudd · Femern · Rügen · Stresow · 1. Norgesfelttoget · Akershus festning · Nordkleiva · Stralsund · Dynekilen · Strömstad · Fredriksten  · Karolinernes dødsmarsj · Ösel · Russerherjingene · Stäket · Ledsund · Selånger

Kapitulasjonen ved Perevolotsjna (Переволочна) 30. junijul./ 1. julisve./ 11. juli 1709greg. var den svenske hærens kapitulasjon til Russland umiddelbart etter slaget ved Poltava under den store nordiske krig.

Utdypende artikkel: Slaget ved Poltava

Etter nederlaget ved Poltava ønsket Karl XII å ta hæren over elven Vorskla sør for Poltava for å søke tilflukt innen tatarkontrollert område. Ved en feil passerte den svenske hæren det aktuelle vadestedet og rykket videre fram rundt 5 km til byen Perevolotsjna.

Kapitulasjonen

[rediger | rediger kilde]

Ved Perevolotsjna sørget Adam Ludwig Lewenhaupt for at Karl XII og andre høyere befalingsmenn fikk krysset Dnjepr for å flykte videre mot osmansk kontrollert område, og eventuelt komme seg videre til Polen. Karl XII ønsket at Lewenhaupt skulle bli med over Dnjepr, men ble etter eget ønske igjen for å holde befalet over hæren, med sikte på å ta den over Vorskla og inn på tatarområdet i henhold til den opprinnelige planen. På morgenen 1. juli ankom imidlertid den russiske styrken, ledet av fyrst Aleksandr Mensjikov, med rundt 9 000 mann, hovedsakelig kavaleri. Lewenhaupt ønsket ikke strid med russerne, og etter rådslagning med det de øvrige høyere offiserene kapitulerte de overfor russerne.

Resultatet av kapitulasjonen

[rediger | rediger kilde]

Det styrketapet Sverige led gjennom denne kapitulasjonen var en viktig årsak til at Russland vant i den store nordiske krigen. Adam Ludwig Lewenhaupt ble satt i russisk fangenskap, hvor han døde i 1719. Karl XII gjorde ingen forsøk på å få ham frigitt, og slo seg til i den osmanskkontrollerte byen Bender, noe som etter hvert ledet fram til sammenstøtet i Bender.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Frost, R.I., 2000, The Northern Wars, 1558-1721, Harlow: Pearson Education Limited, ISBN 9780582064294
Autoritetsdata