Kaarle Krohn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kaarle Krohn
Kaarle Krohn.jpg
Født10. mai 1863[1][2]
Helsingfors
Død19. juli 1933 (70 år)
Sammatti
Gravlagt Sandudds begravningsplats
Søsken Aino Kallas
Utdannet ved Helsingfors universitet
Beskjeftigelse Forfatter, universitetslærer
Nasjonalitet Finland
Medlem av Det ungarske vitenskapsakademiet, Det finske vitenskapsakademiet
Utmerkelser Æresdoktor ved Københavns Universitet, æresdoktor ved universitet i Tartu

Kaarle Leopold Krohn (født 10. mai 1863 i Helsingfors, død 19. juli 1933 i Sammatti) var en finsk professor i komparativ folkloristikk ved Helsingfors universitet 1898-1928, og videreutvikler av den historisk-geografiske metode, også kjent som den finske skole.

I sitt yrkesvalg etterfulgte Kaarle Krohn sin far, Julius Krohn (1835–1888), som også var professor i folkloristikk. Søsteren var den berømte finske forfatteren Aino Kallas.

Utdannelse og akademiske grader[rediger | rediger kilde]

Krohn tok examen artium i 1880, og ble cand. philol. ved Helsingfors universitet i 1883, og ble språklærer.

I perioden 1881 til 1885 foretok han innsamlingsreiser til nordlige Karelen og til Värmland. Til å begynne med var han mest opptatt av å samle eventyr, som han syntes var blitt sterkt forsømt i Finland, til fordel innsamling av runesang som Elias Lönnroth (1802–1884) satte sammen til det finske nasjonaleposet Kalevala. Innsamlingsarbeidene ble avsluttet med at han fra januar 1884 til juni 1885 flakket rundt over det meste av Finland for å samle alt hva han kom over av folkdiktningsgenre.

Da hans doktoravhandling Tutkimuksia suomalaisen kansansatujen alalta I (1887), ble oversatt til tysk under tittelen "Bär (Wolf) und Fuchs, eine nordische Tiermärchenkette" (1888), opplevde han straks internasjonal berømmelse. Det var spesiell her, innenfor eventyrforskningen, at han videreutviklet den historisk-geografiske metode og la grunnsteinen til et stort, livskraftig paradigmeskifte innenfor den internasjonale eventyrforskningen.

Akademisk karriere[rediger | rediger kilde]

28. august 1888 omkom hans far under havari med seilbåt utenfor havna i Viborg. Dermed kom Kaarle Krohn til å etterfølge ham i stillingen. Senere sørget han også for å sette et verdig punktum for sin fars akademiske karriere gjennom å utgi flere større studier som fremdeles var ufullførte da han druknet; Suomen suvun pakanallinen jumalanpalvelus (1894) og Kantelettaren tuktimuksia i 2 bd (1900–01).

Med farens død ble Kaarle Krohn ansatt som dosent i Finsk og komparativ folkloristikk ved Helsingfors universitet, men allerede året etter, i 1889, ble han kalt til utøvende professor i Finsk språk og litteratur. Fra 1898 var hans tittel stedfortredende professor. I 1908, da det ble opprettet en varig stilling i Finsk og komparativ folkloristikk, ble han den første som satt med professoratet. Her fungerte han som ordinær professor til i 1928, da han 65 år gammel gikk av med pensjon.[3]

I 1907 stiftet Kaarle Krohn, sammen med Johannes Bolte og Axel Olrik, Federation of Folklore Fellows og skriftserien Folklore Fellows' Communications. I 1917 ble han formann i Det finske Litteratursälskap, (Suomalaisen Kirjallisuuden Seura).[4]

Krohn var også med på å grunnlegge Det finske akademi for vitenskap og litteratur (Suomalainen Tiedeakatemia – Academia Scientiarum Fennica – Finnish Academy of Science and Letters), tidsskriftet Virittäjä (1896), og sammen med Emil Nestor Setälä, Finno-ugrisk forskning (1901), men det var særlig utviklingen av den finske skoles 'historisk-geografiske' tilnærming til komparativ folkloristikk som ble hans største vitenskapelige landemerke.[5] Det meste av Kaarle Krohns forskning knyttet seg til folkediktningen i Finland, og blant hovedverkene finner vi flere studier over nasjonaleposet Kalevala; Kalevalan runojen historia (1903-10), Suomalaiset syntyloitsut (1917), Kalevalankysymyksiä, I-III (1918) og Kalevalastudien, I-IV (1924-28). Kalevalankysymyksiä (= Kalevalaspørsmål) var ment som en håndbok, tilegnet studenter i finsk folkediktning. Åtte år senere gjennomarbeidet han verket med tanke på et utenlandsk publikum. Tittelen er Die folkloristiche Arbeitsmethode, og her ga han enda flere eksempler fra folkediktningen, slik den antok karakter av en grunnbok i folkloristikk og et standard referanseverk over den finske metode.[4]

Kaarle Krohn kom etter hvert til at en del av folkediktningsmotivene i Kalevala (kertomarunot) hadde sitt opphav i vikingtiden, og at det i overveiende grad var historisk virkelige personer og hendelser som ble skildret i heltediktningen.[4]

Hans viktigste verk om fornreligion er Suomalaisten runojen uskonto (1915), Skandinavisk mytologi (1922) og Zur finnischen Mythologie (1932).

I 1901 grunnla Kaarle Krohn sammen med E. N. Setälä tidsskriftet Finnisch-ugrische Forschungen, og i 1907 foreningen Folklore Fellows, som fremdeles eksisterer som et av de viktigste internasjonale selskap for utgivelser av folkloristiske monografier. Krohn var også formann i Finska litteratursällskapet i 1917-33.

Like før han døde i 1932, vendte Krohn tilbake til folkloristiske studier. Han publiserte sitt syn på den internasjonale folkediktingsskolen som i stort monn var basert på den metodiske fremgangsmåte han selv hadde utviklet, kalt Übersicht über einige Resultate der Märchenforschung.[4]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

  • 1919 Æresdoktortittel ved Universitetet i Rostock
  • 1923 Æresdoktortittel ved Universitetet i Tartu
  • 1929 Æresdoktortittel ved Universitetet i København

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb10909351m
  2. ^ SNAC, 9. okt. 2017, Kaarle Krohn, w6419zds
  3. ^ Folkloristikk ved Universitetet i Helsinki
  4. ^ a b c d Mary Ellen Brown Bruce A. Rosenberg Peter Harle Kathy Sitarski, Encyclopedia of Folklore and Literature 1998
  5. ^ Wolf-Knuts, Ulrika. Om den komparative historie i folkloristiske studier.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]