Julius Krohn
| Julius Krohn | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Julius Leopold Fredrik Krohn 19. apr. 1835  Vyborg | ||
| Død | 28. aug. 1888[1][2] (53 år) Vyborg, Viborgbukta | ||
| Beskjeftigelse | 6 oppføringer
|
||
| Utdannet ved | Helsingfors universitet[3] |
||
| Doktorgrads- veileder |
Elias Lönnrot |
||
| Ektefelle | Minna Krohn (1876–), Emma Sofia Nyberg |
||
| Far | Leopold Wilhelm Krohn[4] |
||
| Mor | Julie Dorothea Dannenberg[4] |
||
| Søsken | Emilie Hackman |
||
| Barn | Ilmari Krohn, Aino Kallas, Helmi Krohn, Kaarle Krohn |
||
| Nasjonalitet | Storfyrstedømmet Finland |
||
| Gravlagt | Vyborg, Sandudds begravningsplats[5] |
||
Julius Leopold Fredrik Krohn (født 19. februar 1835 i Vyborg, død 28. august 1888 i Vyborg) var litteraturviter og folklorist, og professor i finsk språk og litteratur ved Helsingfors universitet 1885-88.
Han var far til forfatterinnen Aino Kallas og professor Kaarle Krohn. En annen datter, Helmi Krohn (1871–1967) ble gift med Eemil Nestor Setälä. Helmi Krohn skrev en biografi om sin far; Isäni Julius Krohn (1942).
Dikteren[rediger | rediger kilde]
Julius Krohn opptrådte også som dikter under pseudonymet Suonio, ett finskklingende navn som fantes blant de fennomanske solidaritetskravene: Overklassen skulle ikke bære navn som gjennom språket fremhevet forskjellen til folket. Allerede på 1870-tallet hadde noen foregangsmenn byttet navn, men av større betydning var det at fremstående forfattere og skribenter brukte finske former av sine døpenavn som forfatternavn.
Julius Krohn endret ikke navnet fullstendig. Han begynte sin bane som lyriker i idealistisk ånd i Johan Ludvig Runebergs fotspor: Runoelmia Suoniolta (1865). Sammen med August Ahlqvist styrket han diktningens posisjon på 1860-tallet. Krohn ga ut tidsskriftene Maiden ja merien takaa (1864–66) og Suomen Kuvalehti (1873–80) og forfattet fortellinger om Finlands historia. Krohn var en av pionerene i forskningen på finsk litteratur og folkediktning. Han skapte den historisk-geografiske metoden, og forsøkte i sine analyser av Kalevala å identifisere historiske tema og deres geografiske opprinnelse. En del verkene hans ble først gjort ferdig og ble publisert av sonen Kaarle Krohn.
Julius Krohn oversatte en mengde litterære verker til finsk.
Publikasjoner[rediger | rediger kilde]
- Kertomuksia Suomen historiasta (4 bd, 1869-78)
- Suomalaisen virsikirjan historia (1880)
- Suomalaisen kirjallisuuden historia
- del 1, 1883-85
- del 2, 1900-02
- del 3, Suomen kirjallisuuden vaiheet, 1897
- Kullervon runot (1882)
- (Sm.m. A.A. Borenius-Lähteenkorva): Kalevalan esityöt (3 bd, 1891-95)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Estonian biographical database, oppført som Julius Leopold Fredrik Krohn, Estonian biographical database ID 1520, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.helsinginseurakunnat.fi[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Juha Pentikäinen: Julius and Kaarle Krohn (1835-1888, resp. 1863-1933) (s. 11-33). Dag Strömbäck (red): Leading Folklorists of the North. Universitetsforlaget. Oslo 1971.
- Finlands historia, 3 (1996)