Jérôme Bonaparte
| Jérôme Bonaparte | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. nov. 1784[1][2][3][4] Ajaccio | ||
| Død | 24. juni 1860[1][2][3][4] (75 år) Château de Vilgénis | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, offiser, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Irish College in Paris College of Juilly | ||
| Ektefelle | Elizabeth Patterson (1803–ukjent)[5] Katharina av Württemberg (1807–ukjent)[5] Giustina Pecori-Suárez (1853–ukjent)[5] | ||
| Partner(e) | Diana Waldner von Freundstein Ernestine von Pückler-Limpurg | ||
| Far | Carlo Buonaparte | ||
| Mor | Letizia Ramolino | ||
| Søsken | |||
| Barn | 7 oppføringer
Napoléon Joseph Charles Paul Bonaparte
Mathilde Bonaparte Jérôme Napoleon Bonaparte Jérôme Napoléon Charles Bonaparte Heinrich Bach Jenny von Gustedt[6] Jérôme David | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Invalidekirken | ||
| Utmerkelser | 12 oppføringer
Storkors av Æreslegionen
Marskalk av Frankrike Sankt Helena-medaljen Navn inngravert på Triumfbuen Ridder av Det gyldne skinns orden (1809) (deles ut av: Joseph Bonaparte) Den sorte ørns orden Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Andreasordenen Order of the Crown of Westphalia Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Elefantordenen (1811) Jernkroneordenen | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
_2.svg) | |||
Jérôme Bonaparte (født 15. november 1784 i Ajaccio på Korsika, død 24. juni 1860 i Château de Vilgénis) var den yngste broren til Napoléon Bonaparte. I napoleonstiden ble han innsatt som konge av den tyske staten Westfalen (1807–1813).
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Jérôme Bonaparte (opprinnelig Girolamo Buonaparte) var sønn av Carlo Buonaparte og Laetitia Ramolino; yngste bror till Napoleon I.
Militær
[rediger | rediger kilde]Jérôme hadde knapt rukket å slutte skolegangen før Napoleon gjorde ham til militær, først i hæren og så i flåten. Napoleon drømte om en karriere for sin yngste bror som storadmiral og sendte ham i 1803 ut på en ekspedisjon til Vestindia. Vel framme ble ekspedisjonen drevet bort av engelske kryssere, og tvunget til å gå inn til en amerikansk havn. Der fikk Jérôme en fantastisk mottakelse i egenskap av førstekonsulens bror.
Han slo seg ned i Baltimore, der han den 24. desember 1803 giftet seg med en rik og vakker kjøpmannsdatter, Elizabeth Patterson (1785-1879). Både Jérômes mor og hans bror, som straks deretter ble Frankrikes keiser, erklærte at ekteskapet var ulovlig, og fratok Jérôme all arverett til den franske tronen. Paret hadde en sønn, Jérôme Napoleon Bonaparte, født i Camberwell i Surrey i England.
Jérôme vendte tilbake til Frankrike 1805 med sin amerikanske hustru (men hun ble nektet å stige i land). Han gikk med på at ekteskapet ble erklært ugyldig, og han ble senere kontreadmiral, fransk prins og keiserlig høyhet.
Napoleons mann
[rediger | rediger kilde]Jérôme Bonaparte ble utnevnt til konge av den tyske staten Westfalen (1807–1813), med hovedstad i Kassel, og giftet seg for annen gang med Katharina av Württemberg, som han fikk enda en sønn med, Napoléon Joseph Charles Paul Bonaparte (1822–1891), også kjent som prins Napoleon. Deres andre barn var prinsesse Mathilde Bonaparte. Etter at hans eget kongedømme ble oppløst, ble Jérôme Bonaparte tildelt tittelen prins av Montfort av kongen av Württemberg.
Etter krigene
[rediger | rediger kilde]Etter Napoleon Bonapartes avsettelse og fangenskap flyttet Jérôme Bonaparte til Italia, hvor han giftet seg for tredje gang med Giustina Pecori-Suárez, hustruen til en italiensk adelsmann.
Da hans nevø, Louis Napoleon Bonaparte, ble president i Frankrike i 1848, ble Jerome gjort til marskalk av Frankrike, president for det franske senatet og fikk anerkjent tittelen prins.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Jerome Bonaparte, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jerome-Bonaparte, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, oppført som Jérome Bonaparte, GeneaStar person-ID bonapartej[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Jérôme, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id jerome-20, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c The Peerage person ID p10702.htm#i107014, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Clemens Amelunxen: König und Senator. Jérôme und Lucien – Zwei Brüder Napoleons. Christians, Hamburg 1980, ISBN 3-7672-0650-1
- Ernestine von L. (d. i. Henriette Treusch von Buttlar, geb. Henriette von Bosse) (Hrsg.): König Jerome und seine Familie im Exil. Briefe und Aufzeichnungen. Leipzig: F. A. Brockhaus, 1870. VI, 332 S.
- Maike Bartsch (Hrsg.): König Lustik!? Jérôme Bonaparte und der Modellstaat Königreich Westphalen. (= Kataloge der Museumslandschaft Hessen-Kassel; Bd. 39). Hirmer, München 2008, ISBN 978-3-7774-3955-6
- (de) Helmut Berding: «Jérôme Bonaparte.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 10, Duncker & Humblot, Berlin 1974, ISBN 3-428-00191-5, s. 414 f. (digitalisering).
- Matthias Blazek: Das Kurfürstentum Hannover und die Jahre der Fremdherrschaft 1803–1813, ibidem, Stuttgart 2007, ISBN 3-89821-777-9
- Fabian Fröhlich: Das Hoftheater König Jérômes, in: Vom Theaterbau zum Tanzsaal. Die Geschichte des Ballhauses am Schloss Wilhelmshöhe. Staatliche Museen Kassel 2004, ISBN 3-931787-32-X
- Volker Jacob: König Lustik. Napoléons kleiner Bruder herrschte kurz im Königreich Westphalen. In: Westfalenspiegel, 55. Jg. (2006), H. 6., S. 54–55
- Friedrich M. Kircheisen: König Lustig. Napoleons jüngster Bruder. A. Scherl, Berlin 1928
- Arthur Kleinschmidt: Geschichte des Königreichs Westphalen. F. A. Perthes, Gotha 1893 (Reprint: Hamecher, Kassel 1970)
- Arno Schmidt: Das Musterkönigreich, in: Bargfelder Ausgabe der Werke Arno Schmidts, Bd. III/3. Haffmans, Zürich 1995, ISBN 3-251-80031-0