Napoléon Joseph Charles Paul Bonaparte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Napoléon Joseph Charles Paul Bonaparte
Napoléon Joseph Charles Paul Bonaparte painting.jpg
Født9. september 1822
Trieste
Død17. mars 1891 (68 år)
Roma
GravlagtSuperga-basilikaen
Ektefelle Marie-Clotilde de Savoie
SamboerComtesse de Loynes
Far Jérôme Bonaparte
Mor Katharina av Württemberg
Søsken Mathilde Bonaparte
Barn Marie-Laetitia Bonaparte, Napoléon Victor Jérôme Frédéric Bonaparte, Louis Bonaparte
Beskjeftigelse Politiker, minister
NasjonalitetFrankrike
Språkfransk
Utmerkelser Storkors av Æreslegionen, Medaglia d'oro al valor militare, Serafimerordenen

Napoléon Joseph Charles Paul Bonaparte (hadde mange navn, men er vanligvis kjent som Prins Napoléon; født 9. september 1822 i Triest (Trieste) i Østerrike, død 17. mars 1891 i Roma) var den andre sønnen til Jérôme Bonaparte, som var konge av Westfalen, og hans kone Catherine, prinsesse av Württemberg.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Napoléon Joseph Charles Paul Bonaparte fikk av moren kosenavnet «Plon-plon». Senere ble dette brukt spottende om ham. Fra 1837 til 1840 var han offiser i württembergisk tjeneste.

Politisk virke i Frankrike[rediger | rediger kilde]

Han ble raskt gjort populær i deler av den franske befolkningen ved å spille på sine familiebånd til Napoleon I. Etter den franske revolusjonen i 1848 ble han valgt inn i nasjonalforsamlingen som representant for Korsika.

Da hans fetter ble president i 1848 ble Napoleon utnevnt til minister og diplomat til Spania. Han fikk senere en militær kapasitet som general for en avdeling under Krimkrigen. Etterpå var han guvernør i Algerie og jobbet som korpssjef i den franske hæren som var utstasjonert i Italia1850-tallet.

Etter at keiser Napoleon III ble styrrtet, ble han utvist fra Frankrike, men fikk vende tilbake i 1873. Tre år etter ble han innvalgt i deputertkammeret, der han innledet en hetskampanje mot de konservative og klerikale partier.

Etter arveprinsen Louis Napoleon Bonaparte, Napoleon IVs død i 1879, proklamerre han seg som tronpretendent. Men han ble ikke godtatt av de konservative bonapartistene, som foretrakk hans sønn, Victor.

Han ble utvist i 1886 og var deretter bosatt i Schweiz.

Det finnes ingen gjenværende legitime etterkommere i mannlig linje fra andre av Napoleons brødre enn fra denne sønnen. Det er imidlertid en betydelig antall illegitime etterkommere av Napoleon I. De regnes ikke som legitime fordi de ble født utenfor ekteskap av Napoleons mange elskerinner.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hugh Montgomery-Massingberd (utg.): Burke’s Royal Families of the World. Volume 1: Europe & Latin America. Burke’s Peerage Ltd., London 1977, ISBN 0-85011-029-7, s. 108.
  • Jiří Louda, Michael MacLagan: Lines of Succession. Heraldry of the Royal Families of Europe. Little, Brown and Company, London 1999, ISBN 0-316-84820-4, Tafel 72.