Kriminalasylet i Trondheim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 63°25′47″N 10°22′45″Ø

Kriminalasylet er i dag Justismuseet

Kriminalasylet i Trondheim ligger på Kalvskinnet og var en oppbevaringsanstalt for angivelig farlige, sinnslidende fra hele Norge.

Slaveriet i Trondheim[rediger | rediger kilde]

Kriminalasylet ble opprinnelig bygget som nytt slaveri i Trondheim. Bygningen ble oppført etter at det gamle slaveriet, som holdt til ved skansevakten ved byens hovedport, ble revet. Det nye slaveriet ble oppført i 1833 som en del av Skansevakten militæranlegg etter arkitekt Ole Peter Riis Høeghs tegninger. Bygningen åpnet for bruk i 1835/37, og arkitekturen var preget av tidens tanker om fengselsarkitektur. Vakten var plassert i et ovalt rom én meter over resten av grunnplanet. I hver etasje lå fire rom mot hvert av husets hjørner. Disse ble brukt som fangenes sove- og oppholdsrom. Fangene ble her overvåket gjennom kikkehull i de buede veggen mot det ovale vaktrommet. I hvert fangerom var det montert et toalett, og kloakken ble ledet ut av bygget. Slavene gjorde ikke festningsarbeid, men ble leiet ut til arbeid i byen. Slaveriet ble nedlagt i 1877 og fra 1895 fungerte den som kriminalasyl.

Kriminalasylet[rediger | rediger kilde]

Bygningen var i bruk som kriminalsasyl i perioden 1895 til 1961, da de resterende innsatte ble overført til Reitgjerdet. De som var plassert her ble regnet som pasienter, men Kriminalasylet var først og fremst en oppbevaringsanstalt og ikke et sted de fikk behandling.

Eksempelvis satt den nazistiske justisministeren under andre verdenskrig, Sverre Riisnæs, her i tre måneder høsten 1947 under påvente av at det skulle bli ledig plass på Reitgjerdet da landssviksaken mot ham ble stanset, da han angivelig var psykisk syk. Han hevdet i ettertid at det var svært enkle forhold, blant annet måtte han sove i halm uten sengetøy.

I dag huser bygningen Justismuseet.

Ansatte[rediger | rediger kilde]

Kriminalasylet bestod i 1895 av bestyrer, prest og tre voktere.[1] Frederik Waldemar Bødtker var asylets første bestyrer og samtidig lege. I tillegg ble det også hentet inn en prest som asylet delte med Tukthuset. Han skulle holde gudstjenestene eller andakt i asylet og føre overoppsyn med det som fantes av undervisning der. Senere fikk man også en overvokter som var bestyrerens nærmeste underordnede. Arbeidet med de syke ble utført av vokterne, som var pålagt å pleie, hjelpe og føre tilsyn med de innsatte i overensstemmelse instrukser fra lege og overvokter.

Ved århundreskriftet pusset man opp asylets andre etasje som tidligere var blitt brukt som lager, og kapasiteten økte fra 16 til 30 pasienter.[2] Staben vokste fra tre til ti voktere og i tillegg ble det ansatt ei overkokke som skulle drive det nye kjøkkenet.[3]

Kriminalasylets bestyrere[rediger | rediger kilde]

1895 - 1901

Frederik Waldemar Bødtker[4][5]

1901 - 1916

Hans Eduard Evensen[6][7][8]

1903 - 1904

Johan Scharffenberg[9] Vikar for Hans E. Evensen.

1916 - 1923

Johan Sofus Widerøe [10][11]

1923 - 1938

Karl Anton Andresen[12][13]

1938 - 1945

Egil Rian[14][15]

1945 - 1946

Nils Berner Johannessen[16]

1946 - 1961

Henry Anker Lundh[17]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Grankvist 1997, s. 65.
  2. ^ Grankvist 1997, s. 65.
  3. ^ Folketellingen 1900
  4. ^ Frederik Waldemar Bødtker
  5. ^ Folketellingen 1900
  6. ^ Norsk biografisk leksikon: Hans Eduard Evensen
  7. ^ Steensrup 1930, s. 115
  8. ^ Folketellingen 1910
  9. ^ Sundet 1977, s.121
  10. ^ Strinda historielag
  11. ^ Morgenbladet 1915.12.30, s.4
  12. ^ Karl Anton Andresen
  13. ^ Kommunal folketelling 1934
  14. ^ Egil Rian
  15. ^ Kaada 1978, s.734
  16. ^ Fengselsstyret 1954, s.39
  17. ^ Kaada 1978, s. 581

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Grankvist, Rolf (1997). Omsorg i 1000 år
  • Brinchmann, Christian (1912). Hvem er hvem?
  • Steensrup, HJ (1930). Hvem er hvem?
  • Kaada, Birger (1978). Norges Leger 1976
  • Sundet, Johan (1977). Johan Scharffenberg : (1869-1965) : samfunnslege og stridsmann
  • Fengselsstyret (1954). Fengselsstyrelsens årbok 1931-1950