Jurij Dolgorukij

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Jurij Dolgorukij (russisk: Юрий Долгорукий – oversatt: Jurij den langarmede), (født ca. 1099 – død 15. mai 1157) var en nøkkelfigur i overføringen av politisk makt fra Kiev til Vladimir-Suzdal etter dødsfallet til sin eldre bror Mstislav den store. Han hersket som Velikij Knjaz (storfyrste) av Kiev fra september 1149 til april 1151, og deretter fra mars 1155 til mai 1157.

Virke i Rostov og Suzdal[rediger | rediger kilde]

Jurij var Vladimir Monomakhs sjette sønn. Tidspunktet for hans fødsel er usikkert, men enkelte krøniker forteller at Jurijs eldre bror, Vjatsjeslav, sa til han at: «Jeg er mye eldre enn deg; jeg hadde allerede skjegg da du ble født.» Ettersom Vjatsjeslav ble født i 1083 betyr dette at Jurijs fødsel blir ca. 1099.

I 1108 ble Jurij sendt av sin far for å styre i hans navn i den enorme Rostov-Suzdal provinsen nordøst i Kievriket. I 1121 havnet han i krangel med bojarene i Rostov, og flyttet hovedstaden for sine land derfra til Suzdal. Området var tynt befolket, og Jurij grunnla derfor mange festninger der. Han grunnla byen Ksnjatin i 1134, Pereslavl-Zalesskij og Jurjev-Polskij i 1152, og Dmitrov i 1154. Grunnleggelsen av Tver, Kostroma og Vologda blir ifølge legenden også tillagt Jurij.

I 1147 møttes Jurij Dolgorukij og Svjatoslav Olgovitsj på et sted kalt Moskva. I 1156 befestet Jurij Moskva med trepalisader og en vollgrav. Selv om bosetningen sannsynligvis eksisterte tidligere så blir Dolgorukij ofte kalt «Moskvas grunnlegger».

Kampen for Kiev[rediger | rediger kilde]

Hvor interessert han enn var i befestningen av sine land i nord, så begjæret Jurij fremdeles tronen i Kiev. Det var hans aktive deltagelse i de sørlige anliggender som ga han tilnavnet «Dolgorukij», dvs. «Den langarmede». Hans eldre bror Mstislav av Kiev døde i 1132, og «Rus' land falt fra hverandre», som én krønike uttrykte det. Jurij erklærte øyeblikkelig krig mot fyrstene i Tsjernigov, innsatte sin sønn på tronen i Novgorod, og erobret Perejaslav. Han ble imidlertid forrådt av Novgorodene, og Jurij tok hevn ved å ta deres viktigste festning, Torzjok.

I 1147 gjenopptok Dolgorukij sin kamp for Kiev og to år senere erobret han byen. Men i 1151 ble han drevet fra hovedstaden i Rus' av sin nevø Iziaslav. I 1155 inntok Jurij Kiev på nytt. Hans plutselige død medførte imidlertid et anti-Suzdalsk opprør i Kiev. Jurij Dolgorukij gravlagt i Frelserkirken i Berestovo i Kiev, men hans grav er tom.

Ekteskap og barn[rediger | rediger kilde]

Nestorkrøniken fører opp Jurijs første ekteskap på 12. januar 1108. Hans første kone var en datter av kuman-khanen Aepa Ocenevitsj. Hennes farfar var Osen, og hun tilhørte kiptsjakene, en konføderasjon av gjeter- og krigerfolk av opprinnelse.

Hans andre kone, Helena, overlevde han og flyttet til Konstantinopel. Hennes foreldre er ikke sikkert kjent. Nikolaj Karamzin var den første som lanserte teorien om at Helena vendte tilbake til sin hjemby etter Jurijs død. Senere teorier har henne som et medlem av Komnenos-dynastiet, som styrte Det bysantinske riket gjennom hele Jurijs liv. Hun har forsøksvis blitt identifisert med Helena Komnene, en datter av Isaac Komnenos. En slik identifikasjon ville gjøre henne til barnebarn av Alexios I Komnenos og Irene Doukaina.

Jurij hadde minst femten barn. Mødrenes identitet er ikke sikkert kjent.

Minnesmerker[rediger | rediger kilde]

Moskovittene har hedret Jurijs som byens legendariske grunnlegger. Hans skytshelgen, Sankt Georg, finnes på Moskvas byvåpen, hvor han dreper en drage. I 1954 ble et monument over Jurij Dolgorukij reist på Tverskajagata, Moskvas viktigste aveny.

Dolgorukijs bilde ble preget på en medalje «Til minne om Moskvas 800-års jubileum», utgitt i 1947.

Atomubåten RFS «Jurij Dolgorukij» og hvalkokeriet FLK «Jurij Dolgorukij» er oppkalt etter han.


Forgjenger:
 Iziaslav II 
Storfyrste av Kiev
(1155–1157)
Etterfølger:
 Iziaslav III 
Forgjenger:
 Vladimir Monomakh 
Fyrste av Vladimir-Suzdal
(–)
Etterfølger:
 Andrej Bogoljubskij 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]