Nikolaj Karamzin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vasilij Tropinin: Portrett av Nikolaj Karamzin, 1818
Aleksej Venezianov: Nikolaj Mikhailovitsj Karamzin, 1928

Nikolaj Mikhailovitsj Karamzin (russisk: Николай Михайлович Карамзин; født 12. desember 1766 i landsbyen Mikhailovka i Simbrisk, død 3. juni 1826 i Sankt Petersburg) var en russisk forfatter, språkviter og historiker. Han blir regnet som en russisk Michelet, Gibbon, Geijer og Topelius. Gjennom sine historieverk gav han ideologisk støtte til den konservative gruppe i den russiske adelen som var imot tsarens reformer.

Karamzins kulturelle betydning i Russland var trefoldig: Som grunnlagger av sentimentalismen - han overvant klassisismens abstrakte patos og stilte menneskelige følelser i midtpunktet for sine verker - , som historiker, og som språkreformator. Han dannet nye russiske ord etter fransk og mange ganger også tysk forbilde, og de ble raskt allemannseie. Som eksempler kan nevnes de russiske ord for bevisshet, utvikling, industri eller rørende. Han foenklet russisk setningsbygning etter fransk forbilde.

Liv og gjerning[rediger | rediger kilde]

Karamzin nedstammet fra tatarer. Etter et års krigstjeneste begynte han i 1784 på litterære studier. År 1789 la han ut på en reise gjennom Tyskland, Sveits, Frankrike og England, skildret i den epokegjørende Brev fra en russisk reisende (Pisma russkogo putesjestvennika), som han publiserte 1791-92 i sitt eget tidsskrift, Moskovskij Journal.

Allerede i 1787 oversatte han Shakespeares Julius Caesar og Lessings Emilia Galotti. Gjennom en samling filantropisk sentimentale landsbynoveller; Bednaja Liza (Den arme Liza, 1792), bidro han med sitt til moderniseringen av den skjønnlitterære prosaen på russisk. Dessuten gav han ut sterkt idealiserte historiske fortellingear som Borgermesterinne Marfa, Natalia bojardatter og flere.

Karamzin gikk over til historiske studier og ble i 1803 rikshistoriograf. Under den store brannen i Moskva i 1812 ble hele biblioteket hans ødelagt, men manuskriptet til det monumentale livsverket hans, Istorija Gosudarstva Rossijskago (Det russiske rikes historie; 11 bind, 1816-24), ble reddet. Verket burde elles ha heit «De russiske tsarenes historie til 1611».

Karamzin roset det russiske selvherskerdømmet og den konservative and i riksstyret. Sett bort fra de verdifulle notene, mangler Karamzins historie vitenskapelig karakter, men stilistisk var den i sin tid et mesterverk. Den samme konservative tendens finnes i hans filosofiske og politiske småskrifter, deriblant den merkelige minneboken hans; Om det gamle og det nye Russland (skrevet 1811, trykt i 1861). I skriftet ytret han seg skarpt mot Mikhail Speranskijs «liberale nyhetsmaken» og imot alle kompromiss i det polske spørsmålet.

Gjennom sin ortodoks-religiøse og nasjonalkonservative oppfatning, og med sin sterke personlighet og stilistiske kunst, fikk Karamzin stor innverkning på den kulturelle utvikling i Russland som grunnlegger av retningen «offisiell narodnost», det vil si tsaristisk nasjonalisme på ortodoks, folkeleg grunn.

Han døde i St. Petersburg i 1826.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Karamzins studerkammer
  • Roger B. Anderson: N.M. Karamzin's Prose: The Teller and the Tale. Houston: Cordovan Press, 1974.
  • J.L. Black: Nicholas Karamzin and Russian Society in the Nineteenth Century: A Study in Russian Political and Historical Thought. Toronto: University of Toronto Press, 1975 (hardcover, ISBN 0-8020-5335-1).
  • A.G. Cross: N.M. Karamzin: A Study of His Literary Career, 1783–1803. Carbondale, IL: Southern Illinois University Press, 1971 (ISBN 0-8093-0452-X).
  • Essays on Karamzin: Russian Man-of-Letters, Political Thinker, Historian, 1766–1826 (Slavistic Printings and Reprintings; 309). Edited by J.L. Black. The Hague; Paris: Mouton, 1975.
  • Irena Grudzinska Gross: "The Tangled Tradition: Custine, Herberstein, Karamzin, and the Critique of Russia", Slavic Review, Vol. 50, No. 4. (Winter, 1991), pp. 989–998.
  • [Karamzin, N.M.] Selected Prose of N.M. Karamzin. Trans. and Intr. by Henry M. Nebel, Jr. Evanston, IL: Northwestern University Press, 1969.
  • Henry M. Nebel, Jr.: N.M. Karamzin: A Russian Sentimentalist. The Hague: Mouton & Co., 1967.
  • Richard Pipes : Karamzin's Memoir on Ancient and Modern Russia: A Translation and Analysis (Russian Research Center Studies; 33). Cambridge, MA: Harvard University Press, 1959.
  • Maarten Fraanje: Nikolai Karamzin and Christian Heinrich Spiess: "Poor Liza" in the Context of the Eighteenth-Century German Suicide Story. Study Group on Eighteenth-Century Russia Newsletter Volume 27 (1999).
  • Geschichte der klassischen russischen Literatur Aufbau, Berlin 1973 (Kapitel N. M. Karamsin: S.90 - 100)
  • Adolf Stender-Petersen: Geschichte der russischen Literatur C.H.Beck, München 3.Aufl. 1978 (Zweiter Teil, Kap.4: Die Reisebriefe Karamzins; Kap.5: Karamzin als Begründer des Sentimentalismus; Kap. 7 Die novellistische Kunst Karamzins)
  • Ulrike Brinkjost: Geschichten und Geschichte. Ästhetischer und historiographischer Diskurs bei N. M. Karamzin Otto Sagner, München 2000 ISBN 3-87690-755-1 (Teildruck von Diss. phil. Bielefeld 1999)
  • Hans Rothe: N. M. Karamzins europäische Reise. Der Beginn des russischen Romans 1968 ISBN 3-515-02209-0
  • Robert Marzari: Die Entwicklung des historiographischen Stils im Vergleich zum literarischen bei Lomonosow, Karamzin und Puschkin Otto Sagner, München 1999 ISBN 3-87690-728-4
  • Gabriele Sauberer: Die Syntax der "Pis'ma russkogo putešestvennika" von N. M. Karamzin ebd. 1999, ISBN 3-87690-744-6
  • H.Graßhoff: Zur Rolle des Sentimentalismus in der historischen Entwicklung der russischen und der westeuropäischen Literatur In: Zeitschrift für Slawistik VIII (1963) S. 558 - 570
  • M.Fraanje: Selbstmord aus Liebe: Karamzins Arme Lisa im ideengeschichtlichen Kontext In: Zeitschrift für slavische Philologie, Band 59, Heft 2, 2000, S. 305-316
  • Erhard Hexelschneider: Europa und Rußland in zeitgenössischen Reiseberichten von Fonwisin bis A. Turgenjew in: Russland & Europa. Historische und kulturelle Aspekte eines Jahrhundertproblems Rosa Luxemburg Verein, Leipzig 1995 ISBN 3929994445 S. 49 - 64.
  • Dirk Kemper: Sterne, Goethe, Ossian. Zur Evokation eines europäischen Rezeptionsrahmens in Nikolaj M. Karamzins erstem Reisebrief (fremdkulturelle Analyse). In: Dirk Kemper, Aleksej Žerebin, Iris Bäcker (Hg.): Eigen- und fremdkulturelle Literaturwissenschaft. München. Wilhelm Fink 2011 (= Schriftenreihe des Instituts für russisch-deutsche Literatur- und Kulturbeziehungen an der RGGU Moskau, 3), S. 119-143.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Nikolaj Karamzin – bilder, video eller lyd