Julli Wiborg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Julli Wiborg
Født11. mars 1880
Død25. august 1947[1] (67 år)
Far Nils Landmark
Søsken Edle Solberg, Eva Marie Holthe
Beskjeftigelse Forfatter, lærer
Nasjonalitet Norge

Juliane Fredrikke «Julli» Wiborg (født Landmark 11. mars 1880 i Ytre Holmedal, død 25. august 1947 i Oslo)[2] var en norsk lærer og forfatter. Hun utga 34 bøker, de fleste av dem barnebøker og ungpikeromaner. Forlaget hennes var J.W. Cappelens forlag.

Familie og bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun var datter av misjonæren og forfatteren Nils Landmark (1844-1923) og læreren Elise Schram.[3]

Hun gikk ut fra lærerskolen på Notodden i 1903, og virket som lærer i Porsgrunn og Fet fra 1903 til 1907. I 1907 giftet hun seg med lærer Nils Olaf Wiborg, og de flyttet til daværende Kristiania i 1909. Sammen fikk de barna Elisabeth, Ingrid og Randi.[4]

Litterært virke[rediger | rediger kilde]

Forsida på boka Ragna av Julli Wiborg fra 1914.
Forsida på boka Ragna av Julli Wiborg fra 1914.

Hun var en del av den nye bevegelsen med forfattere som i første halvdel av 1900-tallet skrev bøker på norsk rettet mot barn og ungdom, i likhet med blant annet Barbra Ring, Dikken Zwilgmeyer og Nora Thorstensen. Mange av bøkene til Wiborg er det vi kaller ungpikebøker, og flere av Julli Wiborgs bøker var veldig populære, og ble gitt ut i 3-7 opplag.[5]

I 1908 utga hun sin første bok, Smaafolk. Fortællinger for gutter og piker. Hennes virkelige gjennombrudd kom med Kiss-serien og Ragna-bøkene.[3]

Å bryte fri fra forvetningene familiene eller samfunnet har til hvem man skal være, er det gjennomgående tema i flere av Wiborgs bøker.[3] Samtidig som hun er frisinnet og stiller spørsmål ved vedtatt sannheter, har bøkene hennes også et moralsk-kristent grunnsyn, og karakterene hennes ender alltid opp med å ta de “riktige” valgene.

Hos Wiborg er samfunnet tilnærmet realistisk avbildet - jentene som vi følger jobber hardt for å være selvstendige, er studenter som må være hushjelp ved siden av for å få endene til å møtes, og leseren ser bedrifter som går konkurs og Amerika-farere som kommer desillusjonert tilbake. Snobberi og klasseskille angripes, mens hardt arbeid og ærlige hensikter fremheves som gode egenskaper.[3]

Da bøkene hennes først kom ut, ble de både gjenstand for hard kritikk og rosende anmeldelser. Kritikerne mente at hun skrev romantiske bøker som ikke ble ansett å ha noen litterær kvalitet, at hun hadde et veldig tradisjonelt kvinnesyn eller at bøkene var overfladiske og med et dårlig språk.[6] Andre aviser roser bøkene hennes for deres aktualitet, at de var underholdende og hadde en god moral.[6] [7]

Bibliografi (ikke komplett)[rediger | rediger kilde]

  • 1908 Smaafolk. Fortællinger for gutter og piker
  • 1909 Kiss og alle de andre - utgitt på Lutherstiftelsen forlag
  • 1910 Frøken Kiss
  • 1911 Jan og Eva. Fortælling for gutter og piker
  • 1911 Student Kiss
  • 1913 For første gang
  • 1914 Ragna. Fortælling for unge piker
  • 1915 Forlovet
  • 1916 Majen
  • 1917 Mens hjertet længter
  • 1918 Naar kjærligheten kommer
  • 1919 Da eventyret kom
  • 1920 Frieren
  • 1920 Lykkebarnet
  • 1921 En farlig drøm
  • 1922 Tryllenøkkelen. Fortællinger
  • 1922 Seilasen
  • 1924 Frøken Tornerose
  • 1925 De paa sytten
  • 1927 Veien til mannens hjerte
  • 1928 Unge øine
  • 1929 Ut
  • 1930 Gyngende grunn
  • 1931 Kusinen fra landet
  • 1932 April
  • 1933 Mitt skib er lastet med -
  • 1934 Tante Ovidia
  • 1935 Når gjøken galer - omslag illustrert av Harald Damsleth[8]
  • 1937 Hundre prosent kvinne - omslag illustrert av Harald Damsleth[8]
  • 1938 Vi flytter hjemmefra - omslag illustrert av Harald Damsleth[8]
  • 1939 Kari Hushjelp[9]

Oversettelser til andre språk[rediger | rediger kilde]

En rekke av bøkene hennes ble oversatt til svensk. Også i Sverige fikk Julli Wiborgs bøker hard medfart:

SitatÄven flickboksförfattarinnorna äro ofta allt för produktiva. Den norska författarinnan Julli Wiborg t. ex. har skrivit ett par ganska bra flickböcker, men även en hel rad minst sagt onödiga sådana, av vilka somliga innehålla smaklösheter, som granntyckta föräldrar måste reagera kraftigt mot. Att dessa böcker med deras lättvindiga filmerotik skulle ha någon betydelse för att införa ungdomen i dessa problem, vilket jag hört anföras till deras försvar, är rent nonsens.

... Hennes böcker äro också exponenter för den bland flickböckerna florerande förargliga fortsättningsberättelsen. Man kastas in i en hopplös härva av mostrar, fastrar, kusiner, förlovningar m. m., om vilka man aldrig får veta någonting, om man ej läst de fem föregående böckerna i serien.

Sitat
– "Barnbokskataloger", av Lizzie Tynell i Biblioteksbladet (1933)

Svensk bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Kiss och alla de andra (1913)
  • Fröken Kiss (1914) (oversatt av Louise af Klercker
  • Studenten Kiss (1916)
  • Lyckobarnet (1917)
  • Karen Vangen längtar ut i världen (1922) (oversatt av Thea Hökerberg)
  • Karen Vangen ute på egen hand (1923) (oversatt av Thea Hökerberg)
  • Karen Vangens friare: flickroman (1924) (oversatt av Thea Hökerberg)
  • Ragna: berättelse för unga flickor (1925)
  • Förlovad (1926)
  • Majen: berättelse för unga flickor (1927)
  • Ut (1930)
  • Vägen till mannens hjärta (1933)
  • April (1936)
  • Vivi (1937) (oversatt av Dora Graaf)
  • Hundra procent kvinna (1938) (oversatt av Ragnhild Hallén), nyutgivelse 1956
  • För första gången (1938)
  • Inga förlovar sig (1941)
  • Vi flyttar hemifrån (1947)

Julli Wiborgs bøker ble også oversatt til dansk.

Dansk bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1932 Ud - : Fortælling for unge Piger (oversatt av Esther Malling - utgitt på Jespersen og Pios forlag
  • 1939 Grethe - utgitt på Jespersen og Pio forlag

Hun ble også oversatt til finsk.

Finsk bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1928 Tyttö tahtoo maailmalle

Flere av Julli Wiborgs bøker ble også oversatt til tysk og utgitt på forlaget Deutchnordischer Verlag.

Tysk bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1921 In unbestimmtem Sehnen
  • 1921 Erfüllung
  • 1921 Wenn's Herze Spricht

Om Julli Wiborgs forfatterskap[rediger | rediger kilde]

  • Breen, E. (1991). Julli Wiborg – litteratur eller triviallitteratur?. I: Arbeidsseminar (Finse, 1991), Barnelitteratur i mellomkrigstida (s. 135-151). Trondheim: Norsk senter for barneforskning.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470828_60_198_1
  2. ^ DIS Gravminner i Norge
  3. ^ a b c d Arbeidsseminar i barnelitteraturforskning (1991). «Barnelitteratur i mellomkrigstida: artikkelsamling fra et arbeidsseminar : Finse 24.-26. januar 1991». Norbok. Norsk senter for barneforskning. Besøkt 26. februar 2019. 
  4. ^ «002 Juliane Wiborg - 04 - 0052 Frognerveien 13 - 053 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 26. februar 2019. 
  5. ^ Birkeland, Tone; Risa, Gunvor; Vold, Karin Beate (2005). Norsk barnelitteraturhistorie. Samlagets bøker for høgare utdanning (2. utg. utg.). Oslo: Samlaget. ISBN 9788252159332. 
  6. ^ a b Meen, Heidi (1999). "Hundre prosent kvinne" (PDF). Oslo: Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo. 
  7. ^ «Stavanger Aftenblad 1911.12.14». Stavanger Aftenblad 1911 (norsk). 14. desember 1911. Besøkt 26. februar 2019. 
  8. ^ a b c Omslagsillustrasjon avbildet på nettstedet www.damsleth.no
  9. ^ Kjersti Wiktorsen Kola: Analyse av Kari Hushjelp Arkivert 28. februar 2014 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]