Julekubbe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den eldste til stede tenner julekubben i den provencalske skikken cacho fio.

Julekubbe viser til ulike juletradisjoner som går ut på å brenne eller pynte med en trekubbe til jul, eller en kake formet og pyntet til å ligne en trekubbe.

Brenning av julekubbe[rediger | rediger kilde]

Julekubber (badnjak) i Kroatia, en av dem merket med et kors.
Julekubben blir slept inn til Hever Castle. Maleri av Robert Alexander Hillingford (1825-1904).

Å brenne en stor kubbe eller trestamme til jul er en utbredt tradisjon fra syd til nord i Europa, og er også kjent fra europeiske kolonier. Julekubben ble typisk valgt ut, tatt inn i huset og tent på med visse seremonier på julaften eller første juledag. Den skulle så brenne uten å slukne inntil kun smådeler eller aske var igjen. I noen tradisjoner var det meningen at den skulle vare alle de tolv juledagene.[1]

En kunne velsigne kubben med ord eller offer. Ulike offer kunne være salt, vann, korn, olje eller vin.[2] I Serbia gav en julekubben, der kalt badnjak, vievann, røkelse, vin, mat og penger.[3] En kunne også tilby den deler av julemåltidet. Ofte var det den eldste personen i husholdet som tente på kubben, la den i ildstedet og utførte de lokale ritualene.[2] I Auxois i Frankrike ble det sagt at jomfru Maria varmet seg ved den brennende kubben, i Dinan gjorde englene det.[3]

I England var det vanlig å drikke øl rundt den brennende julekubben.[4] Fra Yorkshire blir det fortalt at en kunne sitte rundt kubben og fortelle historier om skrømt eller spille kort. Like før kveldsmåltidet slukket en alle lys. Den yngste personen i laget tente så to levende lys fra julekubben, og alle var stille og ønsket seg noe. Ingen andre lys måtte tennes den natten, og lysene måtte brenne helt ned.[5]

Julekubber blir også nevnt i forbindelse med koloniene. På en del slaveplantasjer i de amerikanske Sydstatene skal en for eksempel ha latt slavane få fri så lenge julekubben brant. Det blir videre fortalt at de som valgte ut kubben brukte det grønneste, våteste eksemplaret de kunne finne for at den skulle brenne lengst mulig.[6]

Brenningen av julekubben hadde gjerne å gjøre med lykke for det nye året. En kunne spå ved å telle gnister som kom ut fra kubben i det den ble tent, slått eller sparket.[7] Måten kubben brant på og om den slukket var spådomstegn.[8]

Restene av kubben ble ofte tillagt en magisk kraft. En kunne for eksempel spre asken på jordene for å få god grøde,[9] eller tilføre den i maten eller drikken til kyrne etter kalving.[10] De ubrente delene mente en overalt kunne verne mot lyn, ild, uvær[9] og vonde makter.[10] Noen steder ble den ubrente delen spart for å tenne på neste års julekubbe.[11][12]

Skikken har tydelige hedenske trekk, men opphavet er uklart. Mange hevder at juleskikken hadde et germansk eller nordisk opphav, men navnene og de mange skikkene rundt julekubben i Syd-Europa kan også peke mot et mer romersk opphav. Forskeren Leslie Johnston peker for eksempel på likheten mellom mange sydeuropeiske navn på kubben (som provencalsk calendeau, rumensk calindau og bulgarsk koladnik) og romerske markeringer av kalendae, de første dagene i en måned (og muligvis det nye året).[13]

Julekubbe som gavegiver[rediger | rediger kilde]

Tió de Nadal under et tre.

I Catalonia og deler av Aragon, Andorra og Occitania har en tradisjonelt tatt en kubbe inn i hjemmet før jul, «matet» den og varmet den, og latt den «skite» gaver til jul. Kubben er kjent som tió de Nadal eller bare tió ('kubbe'), tronca de Nadal eller de Nabidat, soca, xoca eller tronc på katalansk, cachafuòc eller Soc de Nadal i Occitania og Tizón de Nadal eller Toza i Aragon.

Kubben kan være en enkel eller hul trestamme, eller i nyere tid dekorert med fjes og føtter. Den får ofte en barretina, en tradisjonell rød lue, på seg. En begynner typisk å passe på kubben den 8. desember, dagen for den usmittede befruktningen. Den blir dekket med et teppe slik at den skal være varm, og hver kveld gitt mat og vann.

Under kubbefeiringen (cagatió) på julaftan eller en av juledagene synger barna en sang til kubben og slår den med stokker for å få den til å skite gaver. De går så til et annet rom for å be om gaver eller synge julesanger. Når de kommer tilbake finner de små gaver inni stammen, om den er hul, eller oftere under teppet. Gavene er gjerne søtsaker, tørket frukt, nøtter og en liten leke. Dette kan gjøres flere ganger helt til kubben bare produserer en salt sild, løk, hvitløk eller en skål med vann.[14]

Enn kan holde julekubbefeiring hjemme, hos slektninger eller felles i et lokalsamfunn. Svære kubber kan også settes opp på offentlige juletilstelninger, og brukt som dekorasjon eller bankes til å skite gaver.[14]

Den brukte stokken ble tradisjonelt brent i peisen, som en hadde plassert den ved før gavegivningen. I dag kan en like gjerne ta vare på den og bruke den opp igjen neste år.[14]

Julekubbe-kake[rediger | rediger kilde]

Bûche de Noël eller julekubbekake.
Bûche de Noël dekorert med melis og sopper av marengs.

Fransk julekubbekake eller Bûche de Noël er en rullekake dekorert slik at den ser ut som en trestamme. Den har gjerne et sjokoladetrekk med barkemønster. En ende av kaken kan være skåret av og lagt ved siden av den for å ligne en avhugget gren. Julekubben kan være pyntet med jule- eller skogting som sopp, nisser, øks, sag, naturlige bær og grønne blader.[15] I dag finnes det også kaker laget i former (ikke rullet) og dekorert med ulike typer krem, gelé, kjeks og annet.

Rullekaken er kjent fra 1800-tallet av, men ble først kalt Bûche de Noël etter at skikken med å brenne en julekubbe stort sett var falt ut av bruk på 1900-tallet.

Brennende julekubbe på fjernsynet[rediger | rediger kilde]

I USA har en i flere år sendt programmet The Yule Log, en film av en brennende julekubbe, på julaften eller morgenen før juledag. Det første programmet ble sendt i 1966 av kanalen WPIX i New York, som fortsatte med det til 1989 og deretter gjenopplivet det i 2001. Programmet er også blitt sendt på kanaler knyttet til Tribune Media, eieren av WPIX, som WGN America og Antenna TV. Bildet av kubben er akkompagnert av rolig julemusikk, og programmet blir ikke avbrutt av reklame.

Det var lederen for WPIX, Fred M. Thrower, som kom på ideen om å sende opptaket av en julekubbe som en gave til folk som ikke hadde egen peis. Programmet gjorde også at de fleste ansatte ved kanalen kunne feire jul med familiene sine i stedet for å være på arbeid.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Giraudon, D. (2008), «Dust and Ashes: Sweeping the Souls in Celtic Countries», Béaloideas, http://www.jstor.org/stable/20520954  s. 135
  2. ^ a b Johnston 1939, s. 353.
  3. ^ a b Johnston 1939, s. 354.
  4. ^ Johnston 1939, s. 353–4.
  5. ^ Partridge, J. (1914), «Folklore from Yorkshire (North Riding)», Folklore 25(3): 375-377, http://www.jstor.org/stable/1254787 
  6. ^ Shauna Bigham; Robert E. May (1998), «The Time O' All Times? Masters, Slaves, and Christmas in the Old South», Journal of the Early Republic (University of Pennsylvania Press on behalf of the Society for Historians of the Early American Republic) 18 (2 (Summer)): 263-288, DOI:10.2307/3124894 , s. 277-278.
  7. ^ Johnston, 1939 & Johnston, s. 351–2.
  8. ^ Johnston & 1939 355.
  9. ^ a b Johnston 1939, s. 355–6.
  10. ^ a b Tourneur 1928, s. 634.
  11. ^ Rose, H. (1923), «Folklore Scraps», Folklore 34(2): 154-158, http://www.jstor.org/stable/1256627  s. 157
  12. ^ Burne, C. (1886), «Herefordshire Notes», The Folk-Lore Journal 4(2): 163-168, http://www.jstor.org/stable/1252536 
  13. ^ Johnston 1939, s. 345, 350.
  14. ^ a b c «Tió de Nadal - Caga tió - Catalan Christmas log and song», BarcelonaYellow, http://barcelonayellow.com/barcelona-christmas-articles/625-caga-tio-christmas-log-tradition-and-song, besøkt 21. desember 2016 
  15. ^ Sorkina, Angelika, Julekubbe Bûche de Noël, norgesbestebakst.no, arkivert fra originalen on 2018-02-28, https://web.archive.org/web/20180228043523/http://norgesbestebakst.no/oppskrifter/2016/1133-julekubbe-b%C3%BBche-de-no%C3%ABl, besøkt 2020-12-20 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Bibliografi
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Julekubbe&oldid=24389615»