Kalendae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kalendae eller Calends (latin calendæ, fra calare, for «å kunngjøre [den første dagen]»)[1][2] er de første dagene i hver måned i den romerske kalenderen. Romerne anga disse «kalendae» til den første dagen i måneden, som symboliserte starten på en ny månefase. Denne dagen skulle pontiffene fastslå hvilke dager som skulle være Curia Calabra, det vil si hviledager, i den kommende måneden. Folk som var skyldte penger skulle betale gjeld, som var innskrevne i calendarian, en slags kontobok. Datum (i dette kalendersystemet) ble angitt relativt til dager som kalendae, Nones eller Ides. For eksempel ville tre dager etter Kalendae, i moderne språkbruk, være den fjerde dagen i måneden. For å finne dagen til kalendae i inneværende måned, teller man hvor mange dager som gjenstår i måneden, og legger til to til det tallet. For eksempel er 22. april den 10. kalendae i mai, fordi det er åtte dager igjen i april, man legger til 2, og får 10.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «calends», Wiktionary
  2. ^ «calendar (n.)», Online Etymology Dictionary
  3. ^ «Calends», Chambers' Cyclopaedia (1728), bind 1, s. 143

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Wiseman, T.P. (2008): «The Kalends of April» i: Unwritten Rome. Exeter, University of Exeter Press.