Hopp til innhold

Joseph Schubert

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Joseph Schubert
Født6. juli 1890Rediger på Wikidata
București
Død4. apr. 1969Rediger på Wikidata (78 år)
München
BeskjeftigelseKatolsk prest (1916–), katolsk biskop (1950–) Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetRomania

Joseph Schubert (født 6. juli 1890 i București i Romania; død 4. april 1969 i München i Vest-Tyskland) var hemmelig biskop i den katolske kirke i Romania og titulærbiskop av Ceramussa. For det meste av din bispetid var han fengslet av det kommunistiske regime; han ble torturert og satt til hardt straffearbeid.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Etter å ha gått på gymnasium i Engelberg i Sveits studerte Joseph, sønn av foreldre av tysk avstamning, ved det erkebiskoppelige presteseminar i București og ved Universitetet i Innsbruck, og der ble han presteviet av Sigismund Waitz, titulærbiskop av Cibyra og senere erkebiskop av Salzburg, den 15. juli 1916. Deretter vendte han tilbake til Romania, og virket først som sjelesørger i flere landsens menigheter, og ble sogneprest og metropolitankannik i 1932, senere kannik for St. Josephs katedral i București. Han grunnla hjelpesentre for de fattige. Han var også initiativtaker til magasinet Buletinul Parohial.

Etter at kommunistene kom til makten, ble særlig den gresk-katolske og den romersk-katolske kirke utsatt for hard undertrykkelse og forfølgelse.

Hemmelig titulærbiskop og apostolisk administrator

[rediger | rediger kilde]

På grunn av forfølgelsene ble Schuberts utnevnelser den 30. november 1948 i București, det vil si hans utnevnelse som apostolisk administrator og titulærbiskop og hans bispevielse som biskop alt gjort i hemmelighet. Han ble bispeviet av den amerikanske erkebiskop Gerald Patrick Aloysius O'Hara, den apostoliske nuntius til Romania, den 26. juni 1950 i București. Mot regel og sedvane var det av hemmeligholdelseshensyn ingen medvirkende medkonsekrerende biskoper.

Etter at erkebiskopen av București Alexandru Theodor Cisar ble tvunget til å oppholde seg i fransiskanerklosteret Broos fra mai 1950, ledet Schubert bispedømmet som biskop i en kort periode, inntil han og alle hans mulige etterfølgere den 17. februar 1951 etter ordre fra sjefen for Securitate, Gheorghe Pintilie, ble internert. I påvente av dette klarte han å ordinere Alexandru Todea, fremtidig kardinal, til gresk-katolsk biskop og titulærbiskop av Caesaropolis den 19. november 1950 – igjen i det skjulte.

Schubert ble dømt til livsvarig fengsel i en skuerettssak likesom andre høytstående geistlige.[1][2][3] Schuberts som var livsvarig hardt straffearbeid. Han ble ikke løslatt før i 1964.[4] Sighet fengsel var blant de steder der han var innsatt.[5] Han ble løslatt i 4. august 1964. Hieronymus Menges representerte ham i București som ordinarius substitutus og spesiell apostolisk delegat før også han ble arrestert i 1952. Joseph Schubert ble forvist til Die englische Fräuleins kloster i Timișu de Sus (tysk: Obertemesch) i 1964 uten å få lov til å utøve sine bispeilge eller prestelige funksjoner igjen.

I 1969, som en del av den nye kirkelige østpolitikk, var Den hellige stol i stand til å bevirke at Schubert fikk forlate landet.[4]

Før han forlot Romania hadde han bemyndiget Iosif Gonciu til å overta hans administrative oppgaver; han skulle i sin tur overdra dem til Ioan Robu i 1983.[4]

Joseph Schubert forlot landet den 24. januar 1969 som en alvorlig syk mann preget av tortur og deprivasjoner. Biskopen dro til privataudiens hos pave Paul VI i februar 1969 til Roma, og der rapporterte han om problemene til den romerske, men spesielt den rumenske gresk-katolske kirke.

Noen uker senere døde han den 4. april 1969 på en klinikk i München. Requiem ble feiret av kardinal Julius Döpfner.[6]

Schubert ble gravlagt i biskopens krypt i Frauenkirche i München.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Mircea Birtz og Manfred Kierein: Alte fărâme din prescura prigoanei (1948-1989). Editura Napoca Star, Cluj-Napoca, 2010, ISBN 978-973-647-737-9
  • Hieronymus Menges: Joseph Schubert. 1890-1969. Biographie eines rumänischen Bischofs, Salesianer-Buchdruck, Ensdorf 1971. Neuauflage(PDF)
  • (de) Hieronymus Menges: «Schubert, Joseph.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 23, Duncker & Humblot, Berlin 2007, ISBN 978-3-428-11204-3, s. 616 (digitalisering).
  • Ioan Ploscaru: Lanțuri și Teroare. Editura Signata, Timișoara 1993.
  • William Totok: Der vergessene stalinistische Schauprozess gegen die »Spione des Vatikans« in Rumänien 1951. In: Hermann Weber, Ulrich Mählert, Bernhard H. Bayerlein u. a. (Hrsg.): Jahrbuch für Historische Kommunismusforschung 2005. Aufbau Verlag, Berlin 2005, S. 233–259.
  • William Totok: Der Bischof, Hitler und die Securitate. Der stalinistische Schauprozess gegen die so genannten »Spione des Vatikans« 1951 in Bukarest. 8 Teile. In: Halbjahresschrift für südosteuropäische Geschichte, Literatur und Politik (HJS). (I): 17. Jg., Nr. 1, 2005, ISSN 0939-3420, S. 25–41; (II): 17. Jg., Nr. 2, 2005, S. 45–62; (III): 18. Jg., Nr. 1, 2006, S. 23–43; (IV): 18. Jg., Nr. 2, 2006, S. 21–41; (V): 19. Jg., Nr. 1/2007, S. 27–41; (VI): 19. Jg., Nr. 2/2007, S. 34–50; (VII): 20. Jg., Nr. 1/2008, S. 17–24; (VIII): 20. Jg., Nr. 2/2008, S. 45–59.
  • William Totok: Episcopul, Hitler și Securitatea - Procesul stalinist împotriva »spionilor Vaticanului« din România. Editura Polirom, Iași, 2008.
  • William Totok: Securitate und Vatikan. In: Horch und Guck, 21. Jg., Heft 76, 2/2012, S. 52–55.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ http://www.halbjahresschrift.homepage.t-online.de/pacha.htm Halbjahresschrift hjs-online
  2. ^ Aspecte secundare ale procesului intentat ‚spionilor Vaticanului’ în 1951. Materiale inedite din arhivele aparatului represiv. I: Timpul, anul VII, Nr. 7–8/ iulie-august 2006, s. 14–15.
  3. ^ Mircea Rusnac, Procesul intentat conducătorilor Bisericii Catolice din Banat
  4. ^ a b c Birtz og Kierein, s.77
  5. ^ Birtz og Kierein, s.12
  6. ^ Hieronymus Menges: Joseph Schubert 1890-1969. Salesianer-Buchdruck, Ensdorf 1971
  7. ^ www.catholic-hierarchy.org schub, lest 17. oktober 2023