Joseph Schubert
| Joseph Schubert | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. juli 1890 București | ||
| Død | 4. apr. 1969 (78 år) München | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1916–), katolsk biskop (1950–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Romania | ||
Joseph Schubert (født 6. juli 1890 i București i Romania; død 4. april 1969 i München i Vest-Tyskland) var hemmelig biskop i den katolske kirke i Romania og titulærbiskop av Ceramussa. For det meste av din bispetid var han fengslet av det kommunistiske regime; han ble torturert og satt til hardt straffearbeid.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Etter å ha gått på gymnasium i Engelberg i Sveits studerte Joseph, sønn av foreldre av tysk avstamning, ved det erkebiskoppelige presteseminar i București og ved Universitetet i Innsbruck, og der ble han presteviet av Sigismund Waitz, titulærbiskop av Cibyra og senere erkebiskop av Salzburg, den 15. juli 1916. Deretter vendte han tilbake til Romania, og virket først som sjelesørger i flere landsens menigheter, og ble sogneprest og metropolitankannik i 1932, senere kannik for St. Josephs katedral i București. Han grunnla hjelpesentre for de fattige. Han var også initiativtaker til magasinet Buletinul Parohial.
Etter at kommunistene kom til makten, ble særlig den gresk-katolske og den romersk-katolske kirke utsatt for hard undertrykkelse og forfølgelse.
Hemmelig titulærbiskop og apostolisk administrator[rediger | rediger kilde]
På grunn av forfølgelsene ble Schuberts utnevnelser den 30. november 1948 i București, det vil si hans utnevnelse som apostolisk administrator og titulærbiskop og hans bispevielse som biskop alt gjort i hemmelighet. Han ble bispeviet av den amerikanske erkebiskop Gerald Patrick Aloysius O'Hara, den apostoliske nuntius til Romania, den 26. juni 1950 i București. Mot regel og sedvane var det av hemmeligholdelseshensyn ingen medvirkende medkonsekrerende biskoper.
Etter at erkebiskopen av București Alexandru Theodor Cisar ble tvunget til å oppholde seg i fransiskanerklosteret Broos fra mai 1950, ledet Schubert bispedømmet som biskop i en kort periode, inntil han og alle hans mulige etterfølgere den 17. februar 1951 etter ordre fra sjefen for Securitate, Gheorghe Pintilie, ble internert. I påvente av dette klarte han å ordinere Alexandru Todea, fremtidig kardinal, til gresk-katolsk biskop og titulærbiskop av Caesaropolis den 19. november 1950 – igjen i det skjulte.
Schubert ble dømt til livsvarig fengsel i en skuerettssak likesom andre høytstående geistlige.[1][2][3] Schuberts som var livsvarig hardt straffearbeid. Han ble ikke løslatt før i 1964.[4] Sighet fengsel var blant de steder der han var innsatt.[5] Han ble løslatt i 4. august 1964. Hieronymus Menges representerte ham i București som ordinarius substitutus og spesiell apostolisk delegat før også han ble arrestert i 1952. Joseph Schubert ble forvist til Die englische Fräuleins kloster i Timișu de Sus (tysk: Obertemesch) i 1964 uten å få lov til å utøve sine bispeilge eller prestelige funksjoner igjen.
I 1969, som en del av den nye kirkelige østpolitikk, var Den hellige stol i stand til å bevirke at Schubert fikk forlate landet.[4]
Før han forlot Romania hadde han bemyndiget Iosif Gonciu til å overta hans administrative oppgaver; han skulle i sin tur overdra dem til Ioan Robu i 1983.[4]
Joseph Schubert forlot landet den 24. januar 1969 som en alvorlig syk mann preget av tortur og deprivasjoner. Biskopen dro til privataudiens hos pave Paul VI i februar 1969 til Roma, og der rapporterte han om problemene til den romerske, men spesielt den rumenske gresk-katolske kirke.
Død[rediger | rediger kilde]
Noen uker senere døde han den 4. april 1969 på en klinikk i München. Requiem ble feiret av kardinal Julius Döpfner.[6]
Schubert ble gravlagt i biskopens krypt i Frauenkirche i München.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) *bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Erkebiskop Enrico Enríquez (1701-1756) *1743
- Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698-1774) *1749
- Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724-1777) *1761
- Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751-1816) *1785
- Pave Pius VIII (1761-1830) *1816
- Pave Pius IX (1792-1878) *1827
- Kardinal Raffaele Monaco La Valletta (1827-1896) *1874
- Kardinal Francesco di Paolo Satolli (1839-1910) *1888
- Kardinal Denis Joseph Dougherty (1865-1951) *1903
- Erkebiskop Gerald Patrick Aloysius O'Hara (1895-1963) *1929
- Biskop Joseph Schubert (1890-1969) *1950[7]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Mircea Birtz og Manfred Kierein: Alte fărâme din prescura prigoanei (1948-1989). Editura Napoca Star, Cluj-Napoca, 2010, ISBN 978-973-647-737-9
- Hieronymus Menges: Joseph Schubert. 1890-1969. Biographie eines rumänischen Bischofs, Salesianer-Buchdruck, Ensdorf 1971. Neuauflage(PDF)
- (de) Hieronymus Menges: «Schubert, Joseph.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 23, Duncker & Humblot, Berlin 2007, ISBN 978-3-428-11204-3, s. 616 (digitalisering).
- Ioan Ploscaru: Lanțuri și Teroare. Editura Signata, Timișoara 1993.
- William Totok: Der vergessene stalinistische Schauprozess gegen die »Spione des Vatikans« in Rumänien 1951. In: Hermann Weber, Ulrich Mählert, Bernhard H. Bayerlein u. a. (Hrsg.): Jahrbuch für Historische Kommunismusforschung 2005. Aufbau Verlag, Berlin 2005, S. 233–259.
- William Totok: Der Bischof, Hitler und die Securitate. Der stalinistische Schauprozess gegen die so genannten »Spione des Vatikans« 1951 in Bukarest. 8 Teile. In: Halbjahresschrift für südosteuropäische Geschichte, Literatur und Politik (HJS). (I): 17. Jg., Nr. 1, 2005, ISSN 0939-3420, S. 25–41; (II): 17. Jg., Nr. 2, 2005, S. 45–62; (III): 18. Jg., Nr. 1, 2006, S. 23–43; (IV): 18. Jg., Nr. 2, 2006, S. 21–41; (V): 19. Jg., Nr. 1/2007, S. 27–41; (VI): 19. Jg., Nr. 2/2007, S. 34–50; (VII): 20. Jg., Nr. 1/2008, S. 17–24; (VIII): 20. Jg., Nr. 2/2008, S. 45–59.
- William Totok: Episcopul, Hitler și Securitatea - Procesul stalinist împotriva »spionilor Vaticanului« din România. Editura Polirom, Iași, 2008.
- William Totok: Securitate und Vatikan. In: Horch und Guck, 21. Jg., Heft 76, 2/2012, S. 52–55.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ http://www.halbjahresschrift.homepage.t-online.de/pacha.htm Halbjahresschrift hjs-online
- ^ Aspecte secundare ale procesului intentat ‚spionilor Vaticanului’ în 1951. Materiale inedite din arhivele aparatului represiv. I: Timpul, anul VII, Nr. 7–8/ iulie-august 2006, s. 14–15.
- ^ Mircea Rusnac, Procesul intentat conducătorilor Bisericii Catolice din Banat
- ^ a b c Birtz og Kierein, s.77
- ^ Birtz og Kierein, s.12
- ^ Hieronymus Menges: Joseph Schubert 1890-1969. Salesianer-Buchdruck, Ensdorf 1971
- ^ www.catholic-hierarchy.org schub, lest 17. oktober 2023